Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.
Jeg har respekt for den vindkraftmotstanden som har vokst fram i Norge. På sitt beste representerer vindkraftmotstanden det fineste ved det norske demokratiet: En tydelig og engasjert politisk stemme som sier fra om hvilken vei landet skal gå.
Det hviler et tungt ansvar på oss som ønsker å bygge ut kraft. Men det følger også et tungt ansvar med å si nei til vindkraft – slik det gjør med alle politiske standpunkter. Fordi et nei til vindkraft er ikke bare et nei til vindkraft.
Industriarbeidsplasser
Det er lett å glemme, men kraftoverskuddet i Norge er i ferd med å forsvinne. Et nei til mer kraft er også å si nei til nye industriarbeidsplasser. Allerede i dag står det en rekke industriprosjekter i kø for å få kraft som ikke finnes. Det er arbeidsplasser som ikke blir etablert, fordi den strømmen de trenger for å drive fabrikkene ikke finnes.
Noen vil kanskje huske at vindkraft var en av forutsetningene for at selskapet Blastr Green Steel skulle investere mellom 20 og 50 milliarder kroner i grønn stålproduksjon i Fauske. Kommunen sa nei til vindkraft, og bedriften ga opp i Norge, og ble etablert i Finland i stedet. Slik kan vi ikke holde på.
Økt import av kraft fra utlandet
Situasjonen kommer til å bli verre de neste årene. Behovene for kraft øker, fra elbiler og industri, samtidig som det nesten ikke bygges ut ny kraft. Tall fra både Statnett og NVE sier at Norge styrer mot et betydelig strammere kraftmarked allerede om tre-fire år. Da kan hele det norske kraftoverskuddet være spist opp.
Om det norske kraftoverskuddet synker betyr det at kraftprisene blir høyere, at industrien må koble ut, at arbeidsplasser ikke blir etablert, og/eller at vi må importere mer kraft fra utlandet. Det betyr fare for høyere strømpriser, og det betyr at Norge ikke lenger vil være så selvforsynt med kraft som vi har vært før.
Så er det klart at energieffektivisering, solkraft og oppgradering av vannkraftanlegg vil kunne bidra til noe av det økte behovet, og alle monner drar – men ingen av dem drar nok, verken alene eller sammen. Havvind blir stort, men det kommer neppe en eneste ny kilowattime fra havvind i Nordsjøen på denne siden av 2030.
Kommunal velferd
Etter at regjeringen har endret skattene er vindturbinene nå blitt rene pengemaskiner for kommunene. For hver ny vindturbin kan en vertskommune regne inn om lag 900 000 kroner per turbin i inntekter per år. Så kan man gange opp. Et kraftverk på for eksempel 20 turbiner betyr 18 millioner kroner i året. Det blir det barnehager og eldreomsorg av. Å si nei til kraftutbygging er også å si nei til de barnehageplassene og de sykehjemsplassene som disse inntektene kan finansiere.
Det er lov å være vindkraftmotstander i Norge. Men det må også være lov å minne om at et nei til mer kraft kommer med en prislapp.
Et nei til vindkraft er ikke bare et nei til vindkraft.
