– Tviler sterkt på at lovforslaget alene vil ha nok effekt

Slik daværende regjering varslet i Hurdalsplattformen i 2021, har vi kommet dit at nåværende regjering har lagt frem en lovendring.

At vi har kommet der vi er i dag, var jeg ikke så sikker på i 2016.

Mye har skjedd de siste åtte årene etter at jeg engasjerte meg i kampen for rettferdighet for norske sjøfolk, og deres rett til å være med å konkurrere på rettferdige vilkår om jobbene i norsk farvann og på norsk sokkel. Det gjorde jeg gjennom Facebook-gruppen Norske sjøfolks fremtid og i adskillige avisinnlegg.

Rettferdige vilkår

Selv om vi har kommet et godt stykke frem mot et rettferdig arbeidsliv i skipsfarten for alle, så gjenstår det å se om dette lovforslaget slår inn der vi alle håper.

For meg har kampen ikke bare stått om rettferdig lønn, men også om rettferdige arbeidsvilkår for alle som kommer inn i norske farvann. Kun da kan vi si at vi har bekjempet sosial dumping i norske farvann.

I den endelige lovteksten, og i uttalelsene etter at lovforslaget fra regjeringen, politiske parti og de tre sjømannsorganisasjonene ble lagt ut, så sier de nå at dette kun gjelder lønn.

Det står også klart i lovforslaget at utenlandske sjøfolk skal forholde seg til flaggstatens arbeidsvilkår, ikke norske arbeidsvilkår, når de entrer norske farvann.

Dermed står vi i realiteten med et halvt resultat slik jeg ser det.

Selv om jeg kan forstå at det kan bli praktisk utfordrende for arbeidsgiver, så kan vi ikke si at dette forslaget stanser sosial dumping i norske farvann.

Tviler sterkt

Norske sjøfolk kjemper i dag to kamper: en for norske lønns- og arbeidsvilkår, og en for et lønnsnivå for norske sjøfolk i offshore som står i forhold til jobben de gjør.

Jeg tviler sterkt på at dette lovforslaget alene vil ha den effekten norske sjøfolk har kjempet for i så mange år, i og utenfor forbund.

Regjeringens hensikt med lovforslaget er å sikre at sjøfolk som jobber om bord på skip i innenriksfart og på skip som utfører tjenester i norske havområder gis norske lønnsbetingelser på skip offshore, skip i kystfart og skip i cruisefart langs norskekysten. Den omfatter ikke arbeidstakere på skip i utenriksfart som frakter varer eller passasjerer mellom norske og utenlandske havner.

En viktig grunn til å sikre norske sjøfolk i norske farvann, slik at de ikke blir utkonkurrert på lønn, er at flaggstatens regulering og norsk regelverk i dag stiller få krav til norske lønns- og arbeidsvilkår om bord på utenlandske skip som kommer inn i norske farvann.

De har sine arbeidsbetingelser i deres respektive hjemlands tariffavtaler, mens sjøfolk på Nor-registrerte skip har norske lønns- og arbeidsvilkår.

Gjenstår å se

Dette vil de nå endre gjennom allmenngjøring, som er et sentralt virkemiddel mot sosial dumping.

Som nevnt over så gjenstår det å se om dette lovforslaget har den effekt som er regjeringens intensjon.

Etter forslaget til lovendring som ble lagt ut i fjor, skulle norsk lønn slå inn når skipet hadde vært en viss periode i norsk farvann. I det endelige forslaget – slik jeg leser det – er det forandret til å gjelde fra skipet entrer norsk farvann og norsk sektor.

Et av ankepunktene jeg hadde på forslaget som var til høring i fjor, var at rettighetshaver (slik jeg forstår det oljeselskapet som leier inn skipet) skal være ansvarlig for at arbeidsgiver lønner den utenlandske sjømannen i henhold til norske lønnsvilkår.

Mitt spørsmål er da: hvem er ansvarlig for å kvalitetssikre at dette blir gjort?

Hvem skal kontrollere?

Sjøfartsdirektoratet er ikke inne i bildet her. Er det sjømannsorganisasjonene som skal sjekke dette i samarbeid med internasjonale kolleger? Ikke alle sjøfolk er fagorganiserte. Hvor gjennomtenkt er dette?

Misforstå meg rett i dette innlegget. Jeg er verken uforbeholdent positiv eller negativ til lovforslaget. Vi har kommet langt på vei med å sikre norske sjøfolk og å sikre Norge som sjøfartsnasjon i fremtiden.

Som jeg har gjentatt gang på gang i disse årene jeg har engasjert meg: Uten norske sjøfolk er vi ingen sjøfartsnasjon.

Skal vi sikre at vi har norske sjøfolk i fremtiden, så må vi kjempe for at alle avdelinger om bord har norske sjøfolk.

Forbund og politikere har en tendens til kun å nevne offiserer som sjøfolk. Gjennom de 12 årene jeg har drevet facebookgruppen, skrevet utallige avisinnlegg og lagt ut innlegg i sosiale medier, har søkelyset vært på at vi ikke skal glemme noen når det gjelder hvem som regnes som Norske sjøfolk.

Jeg har kjempet like hardt for den som står nederst på rangstigen om bord som den som har stått øverst.

I 2016 økte gruppen over natten, fra 152 medlemmer til 20.000 i 2018 og over 22.000 i 2020. Den gang var det tydelig at de som var mest aktive på gruppen, og som kom med utrolig mye kunnskap som endret hele dynamikken, i hovedsak var offiserer.

Engasjerte bredt

Etter hvert kom mange fra Sjømannsforbundet inn, og vi fikk et spenn i diskusjonene fra de som sto utenfor forbund til de som sto innenfor. Det kunne gå hett for seg, og det var ikke en 9–16-jobb å administrere gruppen.

Selv om vi etter hvert ble flere administratorer, kan en trygt si vi hadde nok å gjøre. Selv ville jeg ikke vært denne tiden foruten. Jeg har lært utrolig mye om norske sjøfolk og norsk skipsfart gjennom disse årene. Jeg har blitt godt kjent med mange både i og utenfor forbund, folk som ikke jobber på sjøen og med politikere og journalister.

Sosiale medier som Facebook kan være både et nyttig hjelpemiddel for å nå frem, men også et vanskelig medium å navigere i for å få frem budskapet på en seriøs måte.

Da medlemmene fikk delt budskapet bredt, så vi at dette var noe som også engasjerte de som ikke hadde sin jobb på havet. De hadde igjen ofte familiemedlemmer eller kjente som jobbet på sjøen.

Gruppen ble forumet der alle fikk si sin mening.

Håper på fortsettelse

Det var i mange år full aktivitet på gruppen. Så kom arbeidet med lovendringen som dro ut i tid, oljekrisen tok slutt, sjøfolk fikk jobb igjen – og innleggene på gruppen forandret seg,

Samtidig har vi klart å holde gruppen i live. Den er fortsatt stedet der du kan diskutere hva som skjer i skipsfarten, men kanskje ikke i like stor grad som tidligere. Det er sikkert naturlig.

Det er opp til medlemmene om gruppen har en fremtid, og om hva innholdet i gruppen skal være. Men vi kan med trygghet si at gruppen har vært en unik plass for å få frem Sjøfolks utfordringer gjennom disse snart åtte årene.

Selv om min tid på sjøen er over, håper jeg at vi kan fortsette å ha et forum der vi kan diskutere sjøfolks utfordringer uten å måtte forholde oss til aktiviteten på organisasjonene sine sider.

I Norske sjøfolks fremtid har vi hatt det høyt under taket. Alle har sluppet til, selv om vi har vært tydelige på seriøsitet og måten vi snakker til hverandre.

Opp til dere!

Hvor mye vi har lykkes vil det naturligvis være delte meninger om, og hvorvidt gruppen fortsatt er relevant er det medlemmene som avgjør.

Jeg er av den oppfatning at jobben er ikke gjort. Og vi har fremdeles en vei igjen før vi er i mål, og da trenger vi et forum der alle kan slippe til og si sin mening om skipsfarten.

Men, det er opp til dere.