Der tar han opp sikkerheten til norske skip som har russisk eller kinesisk kaptein ved en eventuell krig. Han stiller med rette spørsmålstegn ved lojaliteten til utenlandske sjøfolk i en krisesituasjon.
Tar et ansvar
At Norsk sjømannsforbund tar opp dette viktige sikkerhetsspørsmålet er ikke bare noe de gjør med rette.
De tar også ansvar der mange ikke løfter en finger.
Selv om blant annet Fremskrittspartiet tar dette opp nå, så er ikke dette noe som ikke er tatt opp før.
I 2016–2017 og senere har dette vært diskutert på gruppen Norske sjøfolks fremtid flere ganger, og jeg har skrevet flere avisinnlegg. Det ble også slik jeg husker skrevet en e-post av et medlem på gruppen til daværende regjering Høyre og Frp.
Der dette ble tatt opp, og der det ble bedt om å få denne problemstillingen satt på dagsorden. Svaret var et svadasvar, og ingenting ble gjort.
Fortsettelsen av Nortraship
Det som ble tatt opp var at siden 1950 hadde norske myndigheter en avtale, en slags forlengelse av Nortraship-avtalen med handelsflåten, der handelsflåten i en krisesituasjon skulle frakte materiell og personell langs kysten.
Vi satte da spørsmålstegn ved at brorparten av norske offiserer og mannskap siden ble fjernet og erstattet med blant andre russiske offiserer da størsteparten av den norske flåten ble utflagget.
Vi lurte da på hvilken garanti norske myndigheter hadde for at de skipene ikke satte kurs mot Russland. Med tanke på at vi var i NATO, ulikt Russland.
Denne problemstillingen ble betraktelig mer aktuell når Russland eskalerte krigen mot Ukraina som i realiteten hadde startet før, i 2014.
Det skjedde uten at norske myndigheter våknet med tanke på hvor stor andel russiske og ukrainske sjøfolk som jobbet på norske skip. Her kan også nevnes den store andelen østeuropeiske sjøfolk i fiskeflåten vår.
Losforbundet har også ved flere anledninger advart om hvor sårbare vi er i en krisesituasjon med utenlandske sjøfolk på norske skip, og med russiske navigatører med norsk farledsbevis.
Har uttrykt bekymring
Jeg hadde, dagen etter at Russland gikk til angrep, et avisinnlegg i lokalavisen der jeg uttrykte min bekymring. Jeg tok også opp dette samme vår, i et innlegg jeg hadde om norsk sjøfart og sikkerhet i et møte arrangert av Kystpartiet, der jeg ble invitert til å holde et foredrag på Teams.
At forbundene setter søkelys på dette er meget bra. At Fremskrittspartiet tar dette opp kommer sent, men godt. Dette er ikke nytt for dem, men der er nye koster nå og jeg håper at de vil klare å få de andre partiene til å våkne også.
Under oljekrisen foreslo flere i gruppen Norske sjøfolks fremtid og lokale politikere langs kysten å bruke ledige PSV- og kystfartøy til å frakte utstyr og personell i en krisesituasjon.
I tillegg ble det foreslått å opprette en beredskap som kunne være klar i en krigssituasjon eller ved andre kriser som oljeutslipp og lignende.
Ingen grep fatt i det.
Selv om vi nå har hatt en fullskala krig på dørstokken vår i over to år, har ikke norske myndigheter og Stortinget sett potensial i kyst- og offshoreflåten vår.
Vi har fienden tett på oss. Verden har ikke vært så ustabil siden den kalde krigen. Vi har spenninger på alle kontinent, og verden har i de siste ti årene kommet mye nærmere oss her nord.
Tikkende bomber
Vi har en tikkende bombe i Midtøsten, Asia og i Øst-Europa. Vår største allierte i USA har en presidentkandidat som åpent har sagt at han ikke vil løfte en finger hvis Putin velger å gå inn i et europeisk land innen NATO-alliansen.
Dette er trusler vi må ta på alvor.
Terrororganisasjonen Hamas har begått overgrep mot uskyldige israelske sivilister, og har fått den sionistiske regjeringen i Israel til å starte noe av det verste folkemordet på uskyldige kvinner og barn i Gaza som vi har sett i nyere tid.
Som jeg skrev over, så har vi nå fått krigen på dørstokken vår. Vi har gitt store beløp og andre ressurser til Ukraina, noe som er viktig for å sørge for at de klarer å stå imot angrepet fra Russland. Men vi må også sikre vår egen kyst.
Dessverre viser forslaget til regjeringen at de ikke har forstått hvor viktig norske sjøfolk er i en krisesituasjon. Verken denne eller foregående regjeringer har sett potensialet til norske sjøfolk.
Alle politikere må nå våkne, og de må se på hva den maritime næringen kan bidra med. De må få inn igjen norske sjøfolk som kan bemanne norske skip langs kysten og på sokkelen.
Gjør ikke nok for sikkerhet
Den norske regjeringen og Stortinget sin fremste oppgave er å sikre den norske befolkningen og landet vårt. Så langt gjør de ikke nok. De må begynne å lytte til sjøfolkene, og de må sikre at norske rederi bruker norske sjøfolk. Da må norske rederi ha ressurser til å bruke norske sjøfolk og de må oppfylle kravene til myndighetene om å bruke norske sjøfolk.
Det er på tide å stille spørsmål til storting og regjering. Om praksisen med ikke å sikre kysten vår, og ved å la russiske og andre lands kapteiner føre norske skip som vi er avhengige av i en krisesituasjon skal få fortsette stort lenger.
Det er nå på tide å ta grep.