Hurtigbåtforbundet: Praksisendring gjør at tilbud og arbeidsplasser forsvinner

Den siste tiden har flere av sjømannsorganisasjonene og sjøfolk selv uttrykt bekymring over bemanning på ferger og hurtigbåter i Norge, som omtalt i Kystens Næringsliv.

Bakgrunnen er spørsmål fra stortingsrepresentant Erling Sande (Sp) til fiskeri- og havminister, Marianne Sivertsen Næss (Ap), om Sjøfartsdirektoratets endrede praksis for behandling av søknader om bemanning på ferger og hurtigbåter.

HRF forstår ut fra fiskeri- og havminsterens skriftlige svar på spørsmålet, at det ikke foreligger noen endring i verken forskrifter, eller at spesifikke hendelser har ført til endret praksis. Derimot erkjenner statsråden at det i 2022 ble gjort endringer i Sjøfartsdirektoratets saksbehandlingsrutiner.

En rekke klagesaker

Ikke overraskende bekrefter statsråden at de for tiden har mange klagesaker til behandling. Hurtigbåtforbundet HRF vet at tallet på saker er unormalt høyt. Det som før var en bransjenorm og anvendt praksis for bemanning, er på bare et par år blitt kjempekomplisert.

Tidligere var det avdelingen «Sjøfolk» i Sjøfartsdirektoratet som håndterte bemanningssøknadene. Endringene vi nå erfarer, kommer av andre saksbehandleres «vurdering og tenkning». En kampanjebasert praksisendring, hvor Sjøfartsdirektoratet ser på et pågående arbeid for et fremtidig kommende regelverk.

Bryter med god forvaltning

Stridens kjerne her er praksisendring – ikke dispensasjoner.

Dessverre er det mange i sjømannsorganisasjonene som nå prøver å vri dette over til noe annet enn det dreier seg om. Det mener vi er et sidespor for en viktig diskusjon om praksis og forutsigbarhet i vår næring.

Det dette handler om er endret forvaltning der annen «tenkning og vurdering» setter rederi og ansvarlig kapteins egne vurderinger for roller og sikkerhet helt til siden. HRF mener praksisen nå bryter med grunnleggende prinsipper i forvaltningsloven, og at dette gir svært dårlig forutsigbarhet for både rederi og mannskap.

Undervurderer kaptein og rederi

Til alle tider har ansvarlig rederi sammen med tillitsvalgte og kaptein analysert seg frem til en gitt sikkerhetsbemanning ut ifra relevante forskrifter, samt basert på kunnskap, kompetanse og erfaringer. Sikkerheten for passasjerene er i høysete og rederiet står til ansvar slik Skipssikkerhetsloven også sier.

Det HRF er bekymret for med den nye praksisen, er at dette setter mange rederier i en kritisk situasjon. Det er mangel på sjøfolk, og i alle deler av landet erfarer vi en økende frekvens på kanselleringer som følge av mannskapsmangel.

Marginene er små. Vi har flere eksempler på at 5-10-15 år gamle fartøy, bygget og rigget for 3 i besetningen, ved eierskifte får krav til 4. De har til nå operert på lovlig fattet bemanningsvedtak, men får nå økte utgifter i millionklassen som konsekvens av ny bemanningspraksis.

Salderingspost for det grønne skiftet?

En annen konsekvens av denne endringen er at det gir en klar advarsel om at dersom du tenker på nytt skip, eller grønn modernisering på annet vis, så får du mest sannsynlig tøffere krav.

Er Distrikts-Norge salderingsposten i det grønne skiftet? Ikke alle kan sende regningen videre til staten, så derfor blir dette fort et spørsmål om kutt eller avvikling.

Slik det er nå når et fartøy oppgraderes til grønn fremdrift, eller det gjøres annen modernisering, fører dette gjerne til +1 i bemanning. Konsekvensen er at transporttilbud forsvinner og arbeidsplasser likeså.

Erling Sande peker på viktige ting i sitt spørsmål. Svaret til statsråd Sivertsen Næss gir grunn til å tro at Nærings- og fiskeridepartementet tar klagesakene fra rederiene og næringens bekymringsmeldinger på høyeste alvor.