Kjernekraft er absolutt et godt klimatiltak
Kjernekraft løser ikke Norges kraftutfordring før 2030, men fram mot 2050 kan energikilden absolutt bidra. For å klare det, må vi komme i gang nå.
Det største kraftbehovet i Norge kommer faktisk først etter 2030, og i det tidsperspektivet kan kjernekraft bidra. I tillegg til å øke sannsynligheten for at vi når nullutslipp i 2050, vil energikilden øke forsyningssikkerheten, redusere behovet for naturinngrep og senke strømprisen.
Derfor ønsker Høyre, Frp, KrF, MDG, Venstre og Rødt å utrede hvilke forutsetninger og behov Norge har for kjernekraft som en del av energimiksen. I tillegg har Senterpartiet og Arbeiderpartiet vedtatt at Norge må skaffe seg mer kunnskap om kjernekraft. Også i SV er det bevegelse. Landets politiske flertall er altså tydelig uenig med Løvseths holdning om at en debatt om kjernekraft er bortkastet politisk energi.
Løvseths argumenter mot kjernekraft er basert på flere feilaktige påstander, både når hun adresserer norske forhold og når hun refererer til FNs klimapanel med et globalt perspektiv.
Mens Løvseth ønsker å vente, så er det 38 kommuner i Norge som ikke ønsker det, og som har kontaktet Norsk Kjernekraft for å finne ut om kjernekraft kan være med og løse kraftutfordringene i kommunene, uten å måtte ty til store naturinngrep.
En av disse er Halden kommune som også har vist interesse for å håndtere Norges eksisterende radioaktive avfall, gitt riktige betingelser. Nylig signerte Norsk Kjernekraft en avtale om kjernekraftutredning med Aure, Heim og Narvik kommune. I Narviks forslag til ny kommuneplan pekes det ut hele seks steder for mulig lokal kjernekraftproduksjon.
I Halden finner vi dessuten Institutt for energiteknikk, IFE, som har verdensledende kjernekraftkompetanse, og besitter en simulator for samtidig drift av inntil 12 SMR. Sammen med norsk kompetanse innen sikker drift av avanserte oljeinstallasjoner i værutsatte strøk, er det fullt mulig for Norge å drifte små kjernekraftverk på en sikker og god måte.
Fordi det haster, ønsker Norsk Kjernekraft i første omgang å etablere små modulære kjernekraftverk, SMR, basert på tradisjonell eksisterende teknologi (lettvannsreaktorer) med velrenommerte selskaper som for eksempel Rolls-Royce og GE Hitcahi.
Sistnevntes SMR skal være på plass i Ontario allerede i 2028, og vil være 10. versjon av selskapets kokevannsreaktor. Kun innpakningen er forskjellig. Rolls-Royce planlegger sin første SMR i 2031. Det statseide polske oljeselskapet PKN Orlens ambisjon er å ha 79 SMR i drift innen 2038. Det skal skje i Polen som, i likhet med Norge, aldri før har hatt kjernekraft, kun forskningsreaktorer slik vi har hatt i Halden og på Kjeller. Kan de, så kan vi, eller?
Klimapanelets 1,5-gradersrapport viser at jo mer kjernekraft, desto lettere blir det å nå klimamålene. Halvparten av deres fire utvalgte scenarioer viser en økning på hele 500 prosent i perioden 2030–2050.
Ser vi på hvilken lavkarbon energikilde som har den største økningen i strømproduksjon per innbygger over en tiårsperiode i forskjellige land de siste 50 år, så inntar kjernekraft 5 av de 8 øverste plassene. De resterende er vannkraft, ikke sol- og vindkraft. Den raske utbyggingen av kjernekraft i Sverige og Frankrike på 1970- og 80-tallet gjorde landenes strømproduksjon i stor grad uavhengig av fossil energi på ett tiår. Det bør være et eksempel til etterfølgelse.