Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.
Vi står i dag overfor vår tids aller største utfordring: Å redusere klimagassene våre til et nivå som gjør kloden levelig for kommende generasjoner. Dette ble nok en gang kraftig understreket av FNs klimapanel, da de i mars i år la frem sin siste store rapport på en stund.
Panelet, som består av verdens fremste forskere og har alle verdens regjeringer i ryggen – fra de grønneste, til de svarteste oljenasjonene – forteller oss at vi må halvere utslippene våre de neste syv årene.
Det betyr at vi må gjøre klimatiltak fortere enn svint. Da trenger vi politikere over hele landet som evner å ta noen harde energipolitiske tak. Og vi trenger at politikerne har klart for seg hvilke virkemidler de har tilgjengelig.
Her kommer FN-rapporten med en gledelig nyhet: Klimakrisen er enkel å løse, rent teknisk. Vi har alle virkemidlene vi trenger. De peker ikke bare på hvilke virkemidler som vil fungere best og er billigst – de kan også fortelle oss hva vi ikke bør bruke tid på. Der kommer vi til et veldig viktig punkt, som flere i Norge har begynt å ta til orde for i det siste: kjernekraft.
Klimapanelet avfeier på ingen måte kjernekraft som en del av løsningen og et bidrag inn i energimiksen. Det de gjør er å sette den opp mot andre energikilder, som vind og sol. Og her blir tallene slående: Til sammen vil vind og sol kunne kutte åtte milliarder tonn CO2 innen 2030 – tilsvarende hele utslippet til EU og USA til sammen. Dette vil de kunne gjøre til et lavere kostnadsnivå enn det vi har i dagens kraftmarked. Kjernekraften kommer langt ned på listen over effektive tiltak, og til et langt høyere kostnadsnivå.
Grunnen til at kjernekraft kommer så dårlig ut sammenliknet med vind og sol, er fordi klimapanelet peker på tiltakene vi kan gjøre her og nå, for å kutte utslipp før 2030. Som kjent er det de klimagassene vi klarer å kutte i den aller nærmeste fremtiden som vil ha mest effekt på klimaet vi etterlater til kommende generasjoner.
I løpet av de neste åtte årene skal Norge halvere klimagassutslippene. Som kommunikasjonsdirektør Sunniva Rose i Norsk Kjernekraft AS sa til VG i fjor er det ikke realistisk at kjernekraft på noe vis vil kunne komme raskt nok til å bidra til dette. Hun har rett når hun sier at «det krever et omfattende forarbeid før man kan ta avgjørelsen om å bygge ut i Norge, så kommer selve utbyggingen».
I Norge har vi et omfattende regelverk på plass for utbygging av for eksempel vindkraft. Likevel er gjennomsnittlig konsesjonsbehandlingstid for et lite og ukontroversielt vindkraftverk på fire til seks år. Så lang tid tar det når konsekvenser skal utredes og naboer, kommuner og andre berørte skal høres. Når det gjelder kjernekraft har vi ikke engang begynt utredningene av hvordan et tenkt fremtidig regelverk overhodet skal se ut.
Ingen av de store spørsmålene som avfallshåndtering eller hvilken påvirkning eventuelt utfall av en så stor enhet vil ha på nett og forsyningssikkerhet har vært sett på av fagmyndigheter. I Norge er det heldigvis ikke tilstrekkelig at de som ønsker å tjene penger på en løsning selv sier at det ikke vil bli noen problemer.
Først når det er ferdig kan vi begynne diskusjonen om lokalisering og konsesjoner for anlegg og deponi av radioaktivt avfall med de konflikter og mulige forsinkelser det vil føre med seg.
Vi sier ikke kategorisk nei til kjernekraft. All utslippsfri energiproduksjon som kan hjelpe oss å bli kvitt avhengigheten av fossile kilder er bra for kloden. På lang sikt kan det være en del av løsningen også i Norge, men ingen må tro at kjernekraft kan bidra til å løse utfordringene våre frem mot 2030. Gitt at vi har betydelig dårligere forutsetninger enn andre land til å bli gode på kjernekraft gir en slik satsing heller ingen konkurransefortrinn for vårt kraftsystem som et sted for å satse på ny industri og utvikle ny leverandørindustri. Det i motsetning til de fortrinnene vi rent faktisk har på vannkraft og vindkraft til lands og til vanns.
Når politikerne våre nå må bruke all sin kraft på å få til en energipolitisk helomvending, slik energikommisjonen etterspør, må de være klar over hva som monner.
De har vedtatt et mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030, men det finnes ingen plan for å nå det. De som peker på kjernekraft, avsporer denne debatten og kaster bort politisk energi.
Politikerne våre må samle seg om et bredt energipolitisk forlik som virkelig setter fart på fornybarutbyggingen. Uten det er målene de bedyrer at vi skal nå, ikke annet enn villedning – på lik linje med kjernekraft som et relevant klimatiltak i dag.
Les også
- Norge får senter for forskning på kjernekraft
- Jonny Hesthammer møter motstand fra regjeringen. Likevel har 27 kommuner kontaktet ham for å forhøre seg om kjernekraft.
- Atomdrevet fartøy kan lade andre båter og forsyne kriseområder med energi
- Norges kanskje fremste ekspertise på atomkraft mener at også Norge nå må snakke om thorium
- Fortsetter trolig prosjektet med atomdrevet reketråler
