Kjernekraft er ikke et relevant klimatiltak på flere tiår
Kjernekraften kan hjelpe oss i 2040, men det er for sent, skriver Toini Løvseth.
Panelet, som består av verdens fremste forskere og har alle verdens regjeringer i ryggen – fra de grønneste, til de svarteste oljenasjonene – forteller oss at vi må halvere utslippene våre de neste syv årene.
Det betyr at vi må gjøre klimatiltak fortere enn svint. Da trenger vi politikere over hele landet som evner å ta noen harde energipolitiske tak. Og vi trenger at politikerne har klart for seg hvilke virkemidler de har tilgjengelig.
Her kommer FN-rapporten med en gledelig nyhet: Klimakrisen er enkel å løse, rent teknisk. Vi har alle virkemidlene vi trenger. De peker ikke bare på hvilke virkemidler som vil fungere best og er billigst – de kan også fortelle oss hva vi ikke bør bruke tid på. Der kommer vi til et veldig viktig punkt, som flere i Norge har begynt å ta til orde for i det siste: kjernekraft.
Grunnen til at kjernekraft kommer så dårlig ut sammenliknet med vind og sol, er fordi klimapanelet peker på tiltakene vi kan gjøre her og nå, for å kutte utslipp før 2030. Som kjent er det de klimagassene vi klarer å kutte i den aller nærmeste fremtiden som vil ha mest effekt på klimaet vi etterlater til kommende generasjoner.
I Norge har vi et omfattende regelverk på plass for utbygging av for eksempel vindkraft. Likevel er gjennomsnittlig konsesjonsbehandlingstid for et lite og ukontroversielt vindkraftverk på fire til seks år. Så lang tid tar det når konsekvenser skal utredes og naboer, kommuner og andre berørte skal høres. Når det gjelder kjernekraft har vi ikke engang begynt utredningene av hvordan et tenkt fremtidig regelverk overhodet skal se ut.
Ingen av de store spørsmålene som avfallshåndtering eller hvilken påvirkning eventuelt utfall av en så stor enhet vil ha på nett og forsyningssikkerhet har vært sett på av fagmyndigheter. I Norge er det heldigvis ikke tilstrekkelig at de som ønsker å tjene penger på en løsning selv sier at det ikke vil bli noen problemer.
Først når det er ferdig kan vi begynne diskusjonen om lokalisering og konsesjoner for anlegg og deponi av radioaktivt avfall med de konflikter og mulige forsinkelser det vil føre med seg.
Vi sier ikke kategorisk nei til kjernekraft. All utslippsfri energiproduksjon som kan hjelpe oss å bli kvitt avhengigheten av fossile kilder er bra for kloden. På lang sikt kan det være en del av løsningen også i Norge, men ingen må tro at kjernekraft kan bidra til å løse utfordringene våre frem mot 2030. Gitt at vi har betydelig dårligere forutsetninger enn andre land til å bli gode på kjernekraft gir en slik satsing heller ingen konkurransefortrinn for vårt kraftsystem som et sted for å satse på ny industri og utvikle ny leverandørindustri. Det i motsetning til de fortrinnene vi rent faktisk har på vannkraft og vindkraft til lands og til vanns.
De har vedtatt et mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030, men det finnes ingen plan for å nå det. De som peker på kjernekraft, avsporer denne debatten og kaster bort politisk energi.
Politikerne våre må samle seg om et bredt energipolitisk forlik som virkelig setter fart på fornybarutbyggingen. Uten det er målene de bedyrer at vi skal nå, ikke annet enn villedning – på lik linje med kjernekraft som et relevant klimatiltak i dag.
(Copyright)