Krever at arbeidsforhold tas på alvor

I april i år sendte vi ut et skriv, til alle politiske parti, flere departement, fagforeninger og Sjøfartsdirektoratet, uten å få noe særlig respons på det vi tok opp:

Vi vet av erfaring at det kan være vanskelig å nå frem og sette saker på agenda, samt å få varige endringer i arbeidsvilkår og tankesett generelt i arbeidslivet.

Det betyr ikke at en ikke skal jobbe med slike saker, og at en ikke når frem.

Vi er sikre på at alle yrkesgrupper i landet vårt en dag skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår. I det inngår en trygg og forutsigbar arbeidshverdag, der psykisk og fysisk helse er en fremtredende del av helhetsbildet.

Viktig for fremtiden

Vi i Interesseorganisasjon for forpleiningspersonell i maritim næring (IFM) mener at de sakene vi tar opp er viktig for at vi i fremtiden skal ha norske sjøfolk.

Forpleiningspersonell er en av de viktigste faktorene for trivsel om bord for hele mannskapet. Da er også forpleiningspersonellet sin arbeidshverdag og helse viktig.

Derfor må vi jobbe for at arbeidsforholdene har en standard som fremmer god psykisk og fysisk helse.

Forpleiningspersonell går 4–6 ukers turnus, har lange vakter på hardt underlag og ofte mens skipet er i mye bevegelse. Forpleiningspersonellet får en stadig økende arbeidsmengde, noe som ikke følges opp av økt bemanning.

Vi ser nå en økning i muskel- og skjelettplager, samt plager som er relatert til stress. Dette fører til sykemeldinger, og i verste fall et liv som ufør.

Det har vert lite fokus på dette, men fagforeningen Safe for offshoreansatte i olje- og energiindustrien tok opp problemet for noen år tilbake, og det er skrevet en masteroppgave på helseutfordringer hos forpleining på rigg, av Håvar Sommervik Hauge:

Men: det har ennå ikke blitt forsket på dette for forpleiningspersonell i sjøfart. Vi merker nå økt oppmerksomhet om sjøfolks helseutfordringer i Sjømannsforbundet og blant sjøfolk generelt.

Må løftes opp

Vi mener det må løftes opp på et høyere nivå for sjøfartsmyndighetene.

Over flere år har offshore-serviceflåten øket arbeidsområdet til kokk, noe som igjen har ført til økt renhold. I tillegg har også administrasjonsarbeidet øket betraktelig, uten at bemanningen har økt.

Et annet moment her er at de fleste skip i dag har treningsrom. På grunn av den store arbeidsmengden som forventes å utføres av en enkelt person, har ofte kokken ikke tid til eller ork til å trene på fritiden. Han eller hun ofte gjøre administrative oppgaver for å ta unna en økende mengde arbeidsoppgaver.

Ved å ansette en forpleiningsassistent på skip med over 12 manns besetning kan en forebygge de konsekvensene vi har tatt opp her. Med anledning til å ta fri på dag, kan også kokken trene og slappe av for å forebygge helseplager, og derved spare samfunnet og den enkelte sjømann for store økonomiske og helsemessige konsekvenser.

Vi har nå kommet til et punkt der vi er nødt til å rope varsku.

Ønsker dialog

Vi håper derfor å komme i dialog med alle instanser som jobber innen dette feltet, og at politikerne kjenner til utfordringene vi omtaler.

Norsk forpleiningspersonell spiller en viktig rolle for forebygging av folkehelsen i den maritime næringen. Da må vi også kunne forebygge helseplager for denne gruppen.

Skal vi få til en endring må det komme inn i forskriften, og det må vektlegges at arbeidstaker- og arbeidsgiversiden tar dette inn i tariff og overenskomst.