Krever handling for sjøfolk: – Ellers ligger vi dårlig an
Når skal politikerne ta ansvar og begynne å handle? spør Jan Nilsen.
Innlegget har i ettertid ført til utallige innlegg på sosiale medier, i aviser og i nettaviser. Og ikke minst stor aktivitet på gruppen.
Det har ikke bare dreid seg om norske lønns- og arbeidsvilkår og nettolønnsordningen i offshorenæringen. Vi har også tatt opp nærskipsfarten og kystfarten, ferge, fiskeri og utfordringene de forskjellige avdelingene om bord har – ikke minst i lys av det verdensbildet vi ser i dag.
Krig og usikkerhet
Der ser vi at sikkerhet, krig og utrygghet i Europa tar opp mer og mer av nyhetsbildet.
Samtidig opplever vi at sittende regjering tar det for gitt at sjøfolk skal stille opp.
Det gjør de, uten å ha tatt innover seg at mange av de skipene som vil bli utkalt i en krisesituasjon eller skarp situasjon vil være operert av utenlandske sjøfolk, særskilt da fra Øst-Europa.
Gjennom disse ni årene har vi sett lovnader komme og gå på lik linje med de fire årstidene. Hver årstid har sin sjarm, men vi sitter igjen med følelsen av å bli skuffet.
Vi hadde et håp om at alt skulle bli bedre, spesielt med regjeringen som kom på i 2021 med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og som Senterpartiet nå har gått ut av.
Hvilke konsekvenser dette får for den lovede lovendringen om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel gjenstår å se. Med den tiden som har gått, og de signaler lovforslaget ga i fjor vår, har vi etter min mening lite å se frem til.
Ni år i endring
Mye har skjedd i sjøfarten disse ni årene og i verden for øvrig. Vi har gått gjennom oljekrisen, covid og på nytt en krig i Europa.
Oljekrisen og covid har forandret mye i forhold til slik det så ut i skipsfarten før 2014 og 2015.
Da covid slo til fire til fem år senere, var offshore service-næringen fremdeles i oljekrise-hengemyren og slet med å holde hodet over vannet.
Så gikk det to år, og vi begynte å se gode tider igjen i offshorenæringen. Så valgte sittende regjering å slå bena under kystfarten. Den hadde endelig begynt å få inn norske sjøfolk igjen etter mange år med overvekt av utenlandske sjøfolk, og som igjen har satt oss i den bemanningssituasjonen som vi ser i dag.
Den er kritisk for deler av vår beredskap i krisesituasjoner som nevnt over.
Manglende forståelse
Den manglende forståelse, kunnskap, engasjement og vilje til å ta dette på alvor – fra politisk hold i alle partier på Stortinget – har satt oss i den posisjonen vi er i nå.
- Vi har bygd ned vernet langs vår langstrakte kystlinje.
- Forsvaret har vært underfinansiert.
- Vi har lent oss for mye på at NATO, og da i hovedsak USA, skal berge oss.
- Norske sjøfolk blir ikke trent opp og forberedt i en krise situasjon.
Men når det sikkerhetspolitiske bildet ute i verden forandrer seg, tar politikerne det som en selvfølge at sjøfolkene stiller opp.
Hvordan legger de til rette for norske sjøfolk om bord på kystflåten og andre segment innen næringen som offshore, passasjerskip og fiskebåter?
Det vil ta lang tid å få denne forsømte delen av vårt beredskap opp å gå. Men, vi må komme i gang – og det fort.
Vi må kreve
Vi er et lite, men landstrakt land. Men vi kan, og vi har ressurser til å bygge et bredt og ukonvensjonelt forsvar på land og til havs.
Vi må se til at politikerne i de forskjellige partiene i årets valgkamp viser at de tar velgerne på alvor, at de lytter og at saken får stor oppmerksomhet i valgkampen.
Vi som velgere må kreve av våre politikere at vi blir hørt, og at det følges opp. De store ord og valgløfters tid er forbi. Nå kreves det handling, nytenkning og gjennomføringsevne.
Ellers ligger vi dårlig an.
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.