Krever handling i stedet for bekymring over sjøfolk
Bekymringer og fine ord i media, eller blår for øynene og valgflesk? spør Morten Støbakk.
I mange reportasjer i den siste tiden er det skrevet i bekymringens navn om norske sjøfolk, og hvordan få bedre rekruttering av disse. Så også bekymring om utenlandsk besetning på norske skip, og da særlig russiske kapteiner og russiske arbeidstakere på norske skip om en krise eller en krig skulle banke på døren.
Tja, hva skal vi gjøre med all denne bekymringen som det så flittig skribles og prates om?
Kanskje fjerne den forskjellen som er mellom ansatte på rigg versus skip i en samfunnskritisk bransje for vårt land om noen retter en kanon mot oss?
Like vilkår
Kan hende flere ville velge å seile om det var like vilkår og lønn? Det er for all del fint at noen nå tilbyr 1:2-ordning på skip, men som det er skrevet i andre innlegg er det nok et fåtall som har råd til å gå 29 prosent ned i lønn. Det gjelder spesielt underordnede som allerede har en dårlig lønn tatt i betraktning seilingstid, slitasje på kropp og sinn, fravær fra familie og de nærmeste og så videre, kontra riggansatte som selvfølgelig fortjener sin lønn og turnus.
Skulle ikke tro vi var i samme land og samme bransje, og likeverdige og viktige?
For viktige skrives det jo og sies vi at er. Så hvorfor i all denne bekymringens navn settes ikke alle kluter til fra våre folkevalgte, arbeidsgivere og alle andre som samlet har myndighet og beslutningsmakt å få bort en stor del av denne bekymringen?
Start med å sluse oss seilende over på 1:2-system som på rigg. Jeg tenker det ville gitt godt utslag på rekrutteringen.
Over på skip?
Det må selvfølgelig være med den lønn vi har, uten at vi må gå ned i inntekt. Kan hende da bildet ville endre seg, og mange fra rigg ville over på skip?
En ting er helt sikkert: alle vet hvor skoen trykker. Derfor er det bare å åpne øran, gluggan og pengesekken, så tenker jeg bekymringene ville bli erstattet med mange nye, lojale norske sjøfolk med nasjonalfølelse for steinrøysa i sitt hjerte.
Eller er det ikke noe tema, bare noe som skrives og snakkes om i fravær av andre ting? Det kalles også blår i auan og tåkesnakk.
Penger nok er det tydeligvis for utredningskomiteer på flere gangers utredninger, som igjen fører til nye utredninger på pengebruk. Resultatet er at norske sjøfolk får dårligere betingelser og sakker enda mere akterut.
Da blir bekymringene større, og det må settes ned enda flere utvalg.
Forstå det den som kan, eller gi en forklaring som man i det minste forstår.