Krever handling: – Listhaugs initiativ viser forståelse for utfordringene
NTNU ønsker å løse Forsvarets behov for sjøfolk. Det krever konkret handling, sier artikkelforfatterne.
For å nå politikernes ambisjoner om å styrke Forsvaret, er det viktig at vi spiller hverandre gode og mot samme mål.
Forsvaret står overfor betydelige utfordringer som mangel på kvalifisert personell, blant annet innen maritime operasjoner. Sjøoffiserer og sjøfolk er i det hele kritisk for å opprettholde Norges forsvarsevne langs vår langstrakte kystlinje.
Generasjonsskifte i emning
Forsvaret konkurrerer om den samme kompetansen som næringen, også innen maritime operasjoner. I Ålesund er NTNU allerede en viktig leverandør av fagfolk til både blå og grå skipsfart.
Uten en målrettet innsats for å utdanne og beholde disse spesialistene, risikerer vi at Forsvaret ikke får tilgang til den nødvendige kompetansen for å opprettholde nasjonens sikkerhet.
Fagmiljøene ved NTNU i Ålesund har lang og god erfaring med å bistå Forsvaret innen ulike områder. Tilbake i 2004 ble «Den virtuelle sjøveien» etablert sammen med Kystverket og Sjøforsvaret.
Dette var et ambisiøst prosjekt hvor målet var å bygge detaljerte databaser av hele norskekysten inkludert offshore-feltene og Svalbard.
Kystverket og Sjøkrigsskolen har med sine krevende treningsbehov vært svært viktige samarbeidspartnere i spleiselaget for å få realisert prosjektet og har etter hvert gjort det mulig for NTNU i Ålesund å bidra i en lang rekke FoU-prosjekter.
Sjøkrigsskolen har vært, og er en viktig samarbeidspartner av NTNU.
Dette ønsker vi nå å utvide gjennom å være en god samarbeidspartner for å nå målene Stortinget har vedtatt. Vi skal altså fortsette å gjøre mer av det vi er gode på.
Vi er allerede på banen som en samarbeidspartner og vi ønsker fortsatt å være det gjennom utdanninger som er relevant for forsvaret.
Mangler finansiering
Langtidsplanen for forsvarssektoren (2025–2036) understreker behovet for å styrke personellkapasiteten, med en plan om å øke antallet sjøfolk med 1300 innen 2036. Men hvordan skal vi oppnå dette uten tilstrekkelig finansiering til utdanningsinstitusjonene som utdanner disse fagfolkene?
Ålesund og aksen rundt Norsk Maritimt Kompetansesenter har siden 2008 etablert og utviklet en unik samlokalisering av utdanning, forskning og et verdensledende maritimt næringsliv.
Et sterkt maritimt næringsliv fra verft og tegnebord til skipsflåte og NTNU i Ålesund, har tett på hverandre, nå gått i têt for fremtidig utvikling gjennom prosjektet «Samarbeid for norsk maritim kompetanseberedskap».
Listhaugs forståelse
NTNU har et samfunnsoppdrag som inkluderer utdanning av personell i samfunnskritiske roller, dette gjelder også å utdanne høyt kvalifisert personell til den maritime flåten. For å møte Forsvarets behov, må NTNU få tilstrekkelige midler til å øke antallet studieplasser.
De plassene som allerede finnes, har lange søkerlister og en formidabel gjennomføringsgrad. Dette er ikke bare en nødvendighet for å fylle dagens gap, men også for å sikre fremtidig beredskap og forsvarsevne.
Listhaugs spørsmål
Svaret fra forsvarsminister Bjørn Arild Gram foreligger nå, og ut ifra det vi leser er det et ønske om at økt dialog og samarbeid mellom forsvarssektoren, kunnskapssektoren og sivilt næringsliv om utdanninger skal svare opp både militære og sivile behov.
Svaret fra forsvarsministeren:
Bjørn Arild Gram: Langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en betydelig vekst innen maritim sektor som innebærer behov for mer personell og mer maritim kompetanse. Vi har allerede økt inntaket på Krigsskolene betydelig, og langtidsplanen har et tydelig fokus på utdanning. Regjeringen er samtidig opptatt av å finne helhetlige løsninger på forsvarssektorens kompetansebehov. Vi har allerede tilrettelagt for økt dialog og samarbeid mellom forsvarssektoren, kunnskapssektoren og sivilt næringsliv om utdanninger som svarer på både militære og sivile behov. Vi har for eksempel finansiert etableringen av en flyingeniørutdanning ved NTNU fra 2024, for å møte det økende behovet for flyingeniører i både sivil og militær sektor.
Tilbud innen sivile utdanninger styres og finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjetter, dette inkluderer en eventuell økning i studiekapasiteten innen ulike fagområder. Ansatte i Sjøforsvaret får i dag etter- og videreutdanning ved en rekke maritime fag- og høgskoler. Forsvaret finansierer disse studiene gjennom stipender til de ansatte. Forsvaret er også i dialog med en rekke aktører, herunder NTNU Ålesund, for å sikre at Forsvaret får tilgang på relevant maritim kompetanse. Dette er blant annet innen fagområder som navigasjon, maskinteknikk og elektro/automasjon.
I arbeidet med å legge til rette for å møte personell- og kompetansebehovene til sektoren har regjeringen allerede dialog på tvers av sektorområdene. Konkrete samarbeid om enkeltutdanninger til sivil og militær sektor gjøres i løpende dialog mellom forsvarssektoren, kunnskapssektoren, næringslivet og andre interessenter. Spørsmålet om finansiering er en del av denne dialogen.
Statsråden understreker også at Forsvaret er i dialog med en rekke aktører, herunder NTNU i Ålesund, for å sikre at Forsvaret får tilgang på relevant maritim kompetanse.
God dialog
Vi har en god dialog, og et godt samarbeid med både Forsvaret og våre samarbeidspartnere. Spørsmålet om finansiering, må derfor som statsråden avslutter sitt svar med, være en sentral del av disse dialogene.
Finansiering av maritime studieplasser bør ligge langt fremme på regjeringens bord under budsjettforhandlingene – kanskje allerede under revidert nasjonalbudsjett i mai.
Den høye takten i anskaffelsen av materiell, samt personell- og kompetanseløftet i forsvaret, vil kreve et tett samspill mellom myndigheter, forsvaret og den sivile næringen. Det vil vi se mye mer av i fremtiden.
Mennesker er Forsvarets viktigste ressurs, og det er gjennom investering i deres utdanning og utvikling at vi kan sikre en trygg fremtid for Norge.
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.