Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.
Jeg velger meg april skrev Bjørnstjerne Bjørnson:
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
For oss som lever på vestlandskysten, i en klimatisk tilstand som best kan beskrives som evig april, føler vi nå stormskyene true. I naturen følger alltid somrene etter vintrene og slik går dagene.
I næringslivet er det også svingninger, men svingningene kan ta livet av livsverket. Sommeren kommer ikke alltid, høsten der avlingen er klar, ennå sjeldnere.
Vi måler forventningene til fremtiden hos de næringsdrivende hvert år. I år er disse forventningene på et lavmål. Det bekreftes av andre undersøkelser.
Alt er dyrere
Høyere rente, høyere skatter, nye skatter, stigende råvarepriser og matvarepriser, høye strømpriser, et urolig verdenssamfunn – alt dette er gode forklaringer på hvorfor.
Likevel er de ikke den fulle forklaringen. Der ligger noe mer der.
For oss som lever på vestlandskysten, i en klimatisk tilstand som best kan beskrives som evig april, føler vi nå stormskyene true.
Monica Mæland
Når vi ser at det bare er to av 10 som for eksempel mener at Rogalandsbenken på Stortinget jobber for næringslivets beste, betyr det at noe er galt.
Tillit har vært vår egentlige olje.
Den gjør at skatter blir betalt, at vi inngår avtaler med hverandre, og at vi har lite korrupsjon. Kort sagt alt blir mer effektivt og tryggere med tillit.
Men noe har altså skjedd.
Brutt tillit
Det som har skjedd, tror jeg, er at regjeringen i en tid der usikkerheten øker og verden virker mer utrygg, har brutt en del av tillitskontrakten.
I stedet for å gjøre tiltak som reduserer usikkerhet og utrygghet, har de gjort det motsatte. Nye skatter i havbruk og kraft øker usikkerheten for om man klarer å ha noen igjen etter skatt.
Ny arbeidsgiveravgift øker usikkerheten for om man klarer å tiltrekke seg kompetanse. Utredninger om profitt i velferden øker usikkerheten om man faktisk får lov å drive private barnehager, omsorg og behandlingstilbud.
Endringer av petroleumsskatten skaper usikkerhet rundt rammevilkår, og hvem vet hva skatten på vindmøller til havs blir når man nå innfører grunnrente på marginalt lønnsomme vindmøller på land.
Et godt eksempel er de sterke ryktene som gikk for noen dager siden om innføring av arveavgift. Det er et uttrykk for denne manglende tilliten når finansministeren må rykke ut og dementere rykter, og like betegnende at det ikke beroliget, for det var jo noe liknende han gjorde før han presenterte grunnrenteskattfor havbruk.
Ringvirkningene av disse endringene kjennes langt ut over de næringene de gjelder, og de bekymrer.
Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt innlegg til redaksjonen@kystens.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.
Forutsigbarhet
Derfor er det slik at når vi spør våre medlemmer i Bergen Næringsråd hva de ønsker seg mest av alt, så får vi tidenes mest illevarslende svar.
Det er ikke en ny vei, ikke et nytt tilskudd, ikke lavere strømpris, nei det er forutsigbarhet!
Det er jo slik at vi kan klare mye, om vi vet det kommer. Men de stadige overraskelsene sliter nå på. Der sliter på tilliten, det sliter på selve tiltroen til den norske modellen.
Det må vi gjøre noe med, ellers vil vi snart se at folk begynner å forsikre seg mot slikt. De som ser godt etter vil se at det har begynt å skje allerede, ved at sentrale, norske eiere melder flytting.
Når tilliten eroderes, forsvinner også investeringene. Forsvinner investeringene, forsvinner også jobbene.
Så hadde det jo kanskje likevel vært greit om det var slik Bjørnson skriver, at var fordi det var noe man ville. Men det er det jo ikke.
De som vet hva det er denne regjeringen vil er få, og godt gjemt.
Der kan se ut som det blir mye vær fremover.
