Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.
Åslaug Haga skriver at vindkraftmotstandere har ansvar for tap av arbeidsplasser og inntekter i kommunene. Men vi har ikke dårlig samvittighet, Haga. For det er vi som tar ansvar!
Stor patos
Hagas skriver: «Jeg har respekt for den vindkraftmotstanden som har vokst fram i Norge. På sitt beste representerer vindkraftmotstanden det fineste ved det norske demokratiet: En tydelig og engasjert politisk stemme som sier fra om hvilken vei landet skal gå.»
I resten av innlegget viser Haga at hun nettopp ikke har respekt for de som vil bevare det vi har igjen av inngrepsfri natur. Til nå har Haga med stor patos lagt «klimamåla» til grunn for at vi må bygge mer vindkraft. Nå får vindkraftmotstanderne også ansvaret for at det ikke er strøm nok tilgjengelig for ny industri, og for at kommunene mister potensielle inntekter.
Haga skriver: «Det er arbeidsplasser som ikke blir etablert, fordi den strømmen de trenger for å drive fabrikkene ikke finnes.»
Og det er ikke tilgjengelig strøm til alle prosjekter som lanseres. Mange er riktig nok av typen «luftslott» uten realisme, mens mange burde få slippe til for å skaffe både arbeidsplasser og inntekter for folk og kommuner.
Saboterte muligheter
Men mangel på strøm noen steder kommer ikke av at det er bygget for lite vindkraft. Det kommer av at myndighetene i årevis har sabotert viktige muligheter:
- Det er satset lite på mer effektiv bruk av den strømmen vi produserer. Allerede i 2010 dokumenterte det offentlige Arnstad-utvalget at vi kunne hente ut 40 TWh gjennom energieffektivisering i bygg innen 2040. Men lite er gjort. EUs direktiv for energieffektivisering fra 2012 er f.eks ikke godkjent i Norge.
- Det er ikke satset på oppgradering av vannkraften. Tvert imot har sittende regjering innført skatteskjerpelser som gjør at ferdige prosjekter er lagt i skuffen. Ifølge NTNU er potensialet opp mot 20 TWh, uten vesentlige nye naturinngrep.
- Multiconsulthar vurdert et potensial for solenergi på bygninger til 66 TWh. Myndighetenes bidrag: tilskudd til solenergi på bygg mer enn halveres 1. oktober i år.
- Statnett har prioritert å bygge nye utenlandskabler, og sviktet sin primæroppgave: å sikre et velfungerende kraftnett innenlands. Det gjør at det overskuddet vi har i normalår, ikke er tilgjengelig der strømmen trengs.
Haga skriver: «Det er lett å glemme, men kraftoverskuddet i Norge er i ferd med å forsvinne.» Dette har Statnett hevdet i flere år, mens det reelle kraftoverskuddet, altså krafteksporten, gjennomgående fortsatt utgjør rundt 10 % av kraftproduksjonen. I år har vi per 31. august netto eksportert 13 TWh (13.000.000.000 kWh). Blir resten av året som snittet i årene 2019–22, blir netto eksport 17,8 TWh.
NVE har dessuten i en ny rapport sagt at vi ikke får kraftunderskudd de nærmeste årene, selv om kraftbalansen blir strammere. Dersom myndighetene bruker de mulighetene vi har, ref ovenfor, vil vi trolig få økt kraftoverskudd. Uten mer vindkraft.
Så prøver Haga å lokke kommunene med penger: «For hver ny vindturbin kan en vertskommune regne inn om lag 900.000 kroner per turbin i inntekter per år. Et kraftverk på for eksempel 20 turbiner betyr 18 millioner kroner i året. Det blir det barnehager og eldreomsorg av. Å si nei til kraftutbygging er også å si nei til de barnehageplassene og de sykehjemsplassene som disse inntektene kan finansiere.»
Kommersielle interesser
Åslaug Haga leder NHOs landsforening Fornybar Norge, som organiserer vindkraftutbyggerne i Norge. De har selvsagt kommersielle interesser i å få bygge nye vindkraftverk. Det er direkte kvalmende å se på at kommersielle interesser forsøkes skjult bak klimasak, nye industriarbeidsplasser og sykehjemsplasser i kommunene.
Haga skriver ikke om den negative effekten vindkraft langs kyst og i fjell har for reiselivsnæringen. Hun nevner ikke at vindkraft raserer verdifull natur, dreper fugl og store mengder insekter, forurenser drikkevann, sprer mikroplast og hormonhermere som PFAS og Bisfenol A i naturen, belaster voldsomt jordens ressurser av sjeldne jordarter, mineraler og metaller, ødelegger rekreasjonsområder for lokalbefolkningen og reduserer verdien på boliger og hytter. I realiteten ber Haga kommunene om å ofre både natur, folkehelse og livskvalitet for penger.
Ser vi gjennom den svulstige argumentasjonen, står vi igjen med at Haga er agent for en kynisk vindkraftbransje. Den vil bygge nye vindkraftverk i norsk natur, selge anleggene til utenlandske kapitalinteresser og ta med seg fortjenesten til skatteparadiser.
Nok er nok
Vi har ikke dårlig samvittighet for å prøve å stoppe Haga og videre rasering av verdifull natur. Nok er for lengst nok!
Åslaug Haga burde lese på nytt den Soria Moria-erklæringen hun signerte i 2005, sammen med Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. Der står blant annet dette: «Stadig færre områder i Norge er uberørt av tekniske inngrep, og vi må gi sterkere beskyttelse av områder og naturkvaliteter som også våre etterkommere har rett til å oppleve.»
John Fiskvik, leder Motvind Norge
Hogne Hongset, rådgiver Motvind Norge
Les også
- – Å si nei til vindkraft er et tungt ansvar
- Stortinget gir større, lokal makt over vindkraft. Fornybar Norge tror ikke det vil bremse utbygging.
- Havvind alene er risikosport for Norge, mener Jonny Hesthammer. Nå satser Norsk kjernekraft på ny reaktorteknologi.
- Satser på ny fabrikk og dobling av antall ansatte etter å ha inngått avtale med havvindgigant
