Norge mister grepet: Kritisk infrastruktur på utenlandske hender

Norske bedriftseiere presses stadig hardere, og sammen med dem glipper også nasjonal kontroll over viktig infrastruktur. Formuesskatten, kombinert med et krevende marked, har tvunget flere norske eiere til å selge seg ut – og de nye eierne er ofte utenlandske investeringsfond.

Dette er ikke lenger et enkeltstående tilfelle, men en skremmende utvikling som rammer både den norske kysten og sentrale transportårer over hele landet.

Et illustrerende eksempel er Havila Kystruten, der eieren Per Sævik kjemper mot et skattepress som truer bedriften. Til tross for store underskudd og krevende år, må han likevel betale mellom 30 og 40 millioner kroner i formuesskatt årlig.

«Politikerne snakker varmt om viktigheten av norsk eierskap,» sier Sævik, «men i praksis tvinges vi til å selge oss ut, selv når økonomien ikke tillater det.»

Havila Kystruten er ikke alene. Fjord1 AS, et av Norges største ferjeselskaper, ble nylig solgt til utenlandske aktører, mye på grunn av formuesskatten.

Per Sævik, som tidligere eide Fjord1, har uttalt at den vedvarende skattebelastningen ble for tung å bære, til tross for at selskapet var en viktig del av norsk infrastruktur.

Torghatten, et annet stort ferjeselskap, er også overtatt av utenlandske investeringsfond. Sammen med Norled AS og Boreal Norge AS, som også har utenlandske eiere, er nå de fire største infrastrukturselskapene langs norskekysten under utenlandsk kontroll.

Dette er ikke små aktører. Disse selskapene har en sentral rolle i å opprettholde daglig transport langs kysten, sikre lokalsamfunnenes behov og binde sammen næringslivet.

Når vi gir fra oss kontrollen over slike livsnerver, gjør vi oss avhengige av utenlandske interesser som primært er drevet av profitt, snarere enn av hensynet til norsk infrastruktur og samfunnets behov.

I dag kontrollerer Fjord1, Torghatten, Norled og Boreal til sammen 90-95 prosent av den totale ferjetrafikken i Norge.

Det faktum at utenlandske investeringsfond, som sveitsiske Haliade AG og svenske EQT Infrastructure, nå har styringen over disse selskapene, reiser alvorlige spørsmål om Norges nasjonale suverenitet.

Denne utviklingen kan få alvorlige konsekvenser. Vi risikerer å miste kontrollen over kritiske deler av infrastrukturen som binder landet sammen – fra ferjer langs kysten til bussruter som knytter sammen byer og bygder.

Når nasjonalt eierskap svekkes som følge av kortsiktig skattepolitikk, står vi igjen med spørsmålet: Hvem har egentlig kontrollen over Norge?

Dette er ikke bare et spørsmål om økonomi – det er et spørsmål om nasjonal sikkerhet. Når så store deler av norsk infrastruktur eies av utenlandske investorer, setter vi oss selv i en svært sårbar posisjon. Det er på høy tid å spørre seg om kortsiktige skatteinntekter virkelig er verdt prisen, når konsekvensen er tap av langsiktig nasjonal verdiskaping, sikkerhet og kontroll over våre viktigste ressurser.

Norge trenger en nærings- og industri politikk som fremmer nasjonal suverenitet og langsiktig verdiskaping, ikke en som tvinger norske eiere til å overlate kontrollen til utenlandske aktører.

For hver dag uten handling, nærmer vi oss en framtid hvor Norge står uten kontroll over sin egen infrastruktur. Det er på tide å våkne opp – før det er for sent.