Norske havner på vent: 8,4 milliarder i spill

Den store frustrasjonen er at fremtiden er uforutsigbar, sier Knut Arild Hareide og Arvid Nesse.

Her fra Wergeland Groups storsatsing i Gulen.
Her fra Wergeland Groups storsatsing i Gulen.Illustrasjonsfoto: Wergeland Group
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentenes holdning.

Vi kommer ikke til å lykkes med regjeringens havvindambisjoner dersom vi ikke får på plass et realt havneløft.

Havner er på mange måter navet i leverandørindustrien til havvind. I Norge har havnene dypt vann, store arealer og solid kompetanse for å kunne levere til både de planlagte norske havvindparkene og til prosjekter i landene rundt oss. I kjølvannet av oppdragene havnene kan få vokser det frem sterke lokale leverandører av varer og tjenester.

Fire ganger kapasitet

En Menon-rapport fra 2023 viser at norske havner som satser på havvind kan skape 8,4 milliarder årlig i verdi. Samlet sett har havnene ambisjoner om å sammenstille så mye som 350 vindturbiner årlig. Menons beregninger viser at installasjon- og sammenstillingshavner som skal levere til havvindutbygging i Nordsjøen bør ha en årlig kapasitet på 12 gigawatt i 2030.

Vi kan skape et nytt eksporteventyr hvor havnene våre er sentrale i Europas havvindutbygging.

Det er nesten fire ganger så mye som den kapasiteten de har i dag. For å kunne realisere de planlagte utbyggingene må havnene gjennom markante endringer. Det sier altså seg selv at vi trenger et havneløft.

Knut Arild Hareide er direktør i Rederiforbundet.Foto: Ketil Svendsen
Arvid Nesse er leder i Norwegian Offshore Wind.Foto: Norwegian Offshore Wind

I markedene rundt oss legger de strategier for havnene parallelt med politiske prosesser rundt utlysninger og auksjoner for havvind. Storbritannia er fremoverlente på havvind. Der er havneutvikling helt sentralt i planen for videre framdrift.

På tvers av industri og det offentlige

Siden 2022 har utviklere av skotske havvindprosjekter jobbet sammen med den skotske regjeringen om et eget Strategic Investment Program (SIM). For å levere til Skottlands havvindprosjekter er det nødvendig med betydelige infrastrukturoppgraderinger.

Ved å jobbe på tvers av industri og offentlig sektor har de samlet innsats og potensielle investeringer, og deler risiko ved utvikling av nødvendig infrastruktur.

I Norge er dette dessverre et tema som er forbausende forbigått. Blant havnene her hjemme er den store frustrasjonen nå at fremtiden er uforutsigbar. Fremdeles mangler det en forpliktende tidslinje som viser kapasitet per utlysningsrunde innen havvind.

For havnene er denne helt nødvendig for å kunne legge en investeringsstrategi og bygge kapasitet.

Raskere enn antatt

Det er bra at regjeringen har satt ambisiøse mål for havvindsatsingen i Norge. Vi trenger et tettere samarbeid mellom det offentlige og oss i industrien for at vi sammen skal løse havnefloken. Nye analyser viser at lønnsomheten i havvind går opp raskere enn antatt.

De investeringsvalgene vi tar nå kommer til å påvirke hvor mange arbeidsplasser og hvor store inntekter denne industrien gir tilbake til samfunnet når vi industrialiserer i stor skala. Det er viktig at vi får realisert potensialet for havvindhavnene, da de vil bidra til en storstilt sysselsetting langs kysten vår når oppdragene fra olje og gass minker.

Hvis Norge nå legger en god plan, kan vi sammen skape et nytt eksporteventyr hvor havnene våre er sentrale i Europas havvindutbygging.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt innlegg til redaksjonen@kystens.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.

(Vilkår)
Publisert 1. November 2024, kl. 09.55Oppdatert 1. November 2024, kl. 09.58
Havvindhavner