Rederi får honnør fra tillitsvalgt. Men: – Nå starter det virkelige arbeidet

Vi har fått en rapport der vi er blitt sett, lyttet til og hørt. Fremtiden vil vise om vi også vil bli respektert i større grad enn det rapporten gir uttrykk for.

På godt og vondt

Rapporten er et dokument som beskriver vår hverdag – på både godt og vondt – og er et verktøy alle relevante aktører kan og bør bruke for å forbedre forholdene. Norsk Sjømannsforbund har gjort sin plikt og nok en gang satt seg i førersetet nok.

Nå bør også Rederiforbundet, Sjøfartsdirektoratet og andre følge etter.

Ingen ønsker vel bevisst å kjøre på rødt lys?

Takk til Sjømannsforbundet

En stor takk til mitt forbund NSF for innsatsen, tiden og kostnadene dette har medført. Nå begynner arbeidet. På vegne av forpleiningen rundt omkring: Takk.

Rapporten viser tydelig at den såkalte «sytingen» faktisk er dokumentert. For de som er interessert og bryr seg, er det nå mulig å lese og forstå at kritikken ikke har vært grunnløs. Men, ting kan alltids bestrides for de som ønsker å legge godviljen til.

Jan Nilsen oppfordrer også NSF til å sende rapporten til alle offshorerederier. Det støtter jeg ham i – i tillegg til alt han skriver om veien frem til rapporten og hva som nå forventes videre. Det er ikke bare Norsk Sjømannsforbund som har ansvar fremover – det gjelder også andre som kan, bør og har plikt til å bidra.

Takk til Simon Møkster Shipping

Først og fremst vil jeg rette en stor takk og gi honnør til Simon Møkster Shipping. I godt samarbeid med alle hovedtillitsvalgte i forbundene – og nå også med SAFE – har de i tiden etter de tidligere rapportene om arbeidsforhold, trakassering, internettproblematikk og mer, fått på plass flere gode tiltak som har blitt satt pris på av de ansatte.

Resultatet ser vi i blant annet lavere sykefravær, bedre arbeidsmiljø og holdninger. Forpleiningens situasjon er også blitt tatt på alvor hos Simon Møkster Shipping. Mye er allerede gjort – også på områder som fremdeles er markert rødt i rapporten – og prosessen er i positiv utvikling, selv om det nok gjenstår en del.

Den skal gjennomgås på møter om bord på alle skip og skift, og ikke bare lagres i Unisea eller andre systemer. Dette er et svært viktig tiltak. Tommel opp! Håpet er at andre rederier gjør det samme.

Jobbskifte som «quick fix»

Så litt om forpleiningen og kampen frem mot denne rapporten. Igjen gir jeg kreditt til NSF for å ha gjennomført og publisert rapporten. Det viser at det nytter å stå på.

En stor honnør til alle som har bidratt – både seilende, hovedtillitsvalgte og andre rundt om i offshoreflåten.

For noen har denne kampen og arbeidssituasjonen dessverre fått alvorlige konsekvenser, både fysisk og psykisk i form av tap av offentlig lisens, forfølgelse, trakassering i sosiale medier og ved jobbskifte.

Ofte har jobbskifte vært en «quick fix» for rederier: Flytt den som sier ifra, i stedet for å ta tak i problemet. Særlig gjelder dette dem som står alene og er i absolutt mindretall mot andres krav. Da blir det lett slik: «Noen å skylde på? Ja, problemet er løst». Men ryktene går, problemet forsvinner ikke. Det følger med, og nye utfordringer venter gjerne på neste skip.

Ti års kamp

For ikke å fornærme noen: Jeg snakker for meg selv. I over 10 år har jeg kjempet for forpleiningen, basert på historier jeg har hørt, mange av dem svært alvorlige. Det er skremmende at dette har fått pågå med viten og vilje, fra mennesker med myndighet til å gripe inn. Selvfølgelig har mange heldigvis tatt tak.

I mange situasjoner har man følt seg maktesløs, oversett, avfeid og til og med latterliggjort. «Syting» har opp gjennom årene vært en godt brukt hersketeknikk mot dem som har tatt til orde for forpleiningen. Men det har også vært gode motargumenter – selv om man gjerne har hatt gode argumenter selv.

Jeg har ikke vært alene om å fremføre disse argumentene og «syting». Over hele fjøla har følelsene vært de samme – en mur mot oss og våre kolleger i forpleining.

Personlig har jeg fått høre: «Hva klager du for, du har det jo bra?» Da har jeg måtte forklare, igjen og igjen, at jeg ikke først og fremst snakker for meg selv – men for kollegaer jeg vet ikke har det bra. Jeg kunne skrevet en hel roman om dette, men nøyer meg med dette innlegget.

Skal på grønt

Igjen, takk til alle som har stått på frem til denne dagen – bunnsolid, støtt og trofast i vær og vind.

Nå starter det virkelige arbeidet – gjør det ikke?

Nå har vi i alle fall nå fått situasjonen dokumentert, med ord, grafer og farger, som viser hvordan vår hverdag er.

Ser man på det som et trafikklys, er forpleiningen altfor ofte på rødt – og det er ikke vi selv som ønsker å være der. Rapporten viser dette tydelig.

Derfor: Alle som kan bør ta den til etterretning og bidra til at vi kommer oss over på gult, og deretter grønt – helst innen neste hovedforhandling i 2026. Så kan vi alle «kjøre på grønt» i henhold til regelverket. Brudd vil det alltid bli, men de som bryter bør få en advarsel først – og bot om ikke bedring.

Jeg ønsker alle god «seilingsskikk» fremover – i alle avdelinger om bord.

Syting har et ansikt

Nå er det dokumentert. «Sytingen» har langt på vei fått medhold, og kanskje mange ansikter.

For enhver såkalt «syter» har og har hatt et ansikt.