Maritim opplæring sørøst er bindeledd mellom de maritime skolene og rederiene på Østlandet, og sørger gjennom opplæringskontoret for en jevn strøm av lærlinger og gryende kompetanse til en bransje sulten på folk.

– Vårt kontor rekrutterer i hele østlandsområdet. Vi merker oss at ungdommene ikke ser det maritime i like stor grad som ungdommene i nord og andre kystregioner der maritim næring er mer fremtredende i dagliglivet, forteller han til Kystens Næringsliv.

Færder VGS i Tønsberg, Foto: Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Siste skole i sørøst

Færder videregående skole er den siste gjenværende skolen for maritim utdanning i Maritim opplæring sørøst sitt nedslagsfelt, som er området fra Kristiansand til Oslo.

– Der har vi hatt tre maritime klasser det siste året. Nå er det snakk om å kutte den ene, forteller Nystad.

Det er søknadsmassen som uteblir. Skolen, som ligger i Tønsberg, hadde bare 64 søkere før søknadsfristen gikk ut 1. mars i år.

– 37 av søkerne hadde såkalt ungdomsrett. De andre er ungdom eller andre som har fagbrev, eller studiespesialiserende utdanning i bunn. De er ikke garantert plass, sier Nystad.

Hvis den ene klassen kuttes, skal det ikke mye realfagskompetanse til for å se at elevantallet på 15 elever ikke går opp. Syv ungdommer vil da stå uten tilbud. Problemet er imidlertid mer sammensatt.

– Utfordringen er at mange ungdommer søker både til offentlige skoler og til de private skolene MS Gann og Sørlandet VG Skole. Siden vi ikke har oversikt på dobbeltsøking er det vanskelig å si med sikkerhet hvor mange som stiller opp på første skoledag ved de offentlige skolene, sier Nystad.

Det betyr at om Færder VGS har hatt 37 søkere med skolerett, så kan for eksempel 20 ha søkt seg samtidig til de private skolene.

– Da har vi ikke engang elevgrunnlag til to klasser. Veldig trist i en tid der Færder VGS er den siste skolen i regionen som tilbyr maritim opplæring, samtidig som rederinæringen er på desperat utkikk etter lærlinger, sier Nystad.

Hvorfor er det slik?

Roten til problemet, slik Rebekka Borsch i NHO ser det, handler ikke bare om foresatte, men også om systematikk i selve utdanningssystemet. Borsch er avdelingsdirektør kompetanse og innovasjon i NHO, og har i en kronikk gått ut med det hun kaller et «utdanningssnobberi».

Kronikken var knyttet opp til søknadsfristen til videregående utdanning 1. mars. Hun har selv hørt unge fortelle om at de blir frarådet yrkesfag «fordi de er for smarte».

Rebekka Borsch er avdelingsdirektør kompetanse og innovasjon i NHO. Foto: NHO

– Oslo er ett av områdene der det er altfor få som velger yrkesfag, sier hun til Kystens Næringsliv.

Problemet er sammensatt.

– Selv om enkelte deler av landet opplever store søkertall til yrkesretteutdanning, er det langt færre enn det behovet tilsier. Samtidig er antallet plasser som tilbys for få.

– Er Norge bedre eller verre stilt enn andre land?

– Jeg er opprinnelig fra Tyskland, og ser det samme der. Bare i Tyskland er det et årlig underskudd på fagarbeidere på 400.000 mennesker. Også der heies det i for liten grad på praktiske ferdigheter.

Bak ordbruken ligger et større problem, mener hun. Også i resten av EU er det mangel på yrkesrettet kompetanse.

– Det betyr at vi ikke kan forsyne oss med like mye arbeidskraft utenfra fremover, samtidig som vi ikke klarer å utdanne nok. Helt klart et problem.

Avdelingsdirektøren minner om at dagens regjering allerede for et år siden varslet om en reform av ungdomsskolen, der praktiske fag skal få mer spillerom.

Ber om å få beholde tre klasser

I dag klarer ikke Færder VGS å fylle behovet til opplæringskontoret. Selv om situasjonen avlastes ved at Maritim opplæring sørøst også rekrutterer elever fra Kvadraturen VGS Kristiansand, Sørlandet VGS og MS Gann, klarer man trolig ikke å fylle alle de ledige læreplassene.

Maritim opplæring sørøst har derfor skrevet brev til Vestfold og Telemark fylkeskommune, med henstilling om å få beholde tre klasser.

– Da kan vi fylle opp med de elevene som ikke har skoleretten, sier Nystad.

Samtidig som skolen i Tønsberg mangler elever, er problemet motsatt lenger nord. Maritim utdanning i Tromsø har langt flere søkere enn skoleplasser.

– Kan behovene utfylle hverandre?

– I vår boble skulle vi jo ønske at de som ikke får tilbud i nord får tilbud sørover. Sånn er det ikke, sier Nystad.

Skolesystemet er innrettet slik at fylkeskommunene må kjøpe skoleplasser i andre fylker. Det er en kostnad fylkene i mange tilfeller ikke tar.

– Det er billigere for Troms å tilby andrevalget enn å kjøpe en plass i sør.

Henger bakpå

Den hindringen har ikke de private skolene, som kan ta inn elever fra hele landet. Men de tallene ser ikke Maritim opplæring.

– For oss i sørøst er dette egentlig litt krise, sier Nystad.

En annen utfordring er at skoleverket henger bakpå i den teknologiske utviklingen.

– Utviklingen går så fort at skolen ikke klarer å følge med. For skipsmekanikerne er fagplanene basert på diesel og stempelmotor, mens vi nå har rene elektriske fartøy. Da er det vanskelig å ha lærlingene ute i rederiene, sier Nystad.

– Utviklingen går så fort at fagplanene skolen jobber etter ikke fort nok klarer å tilpasse seg den nye virkeligheten.

Det betyr at fagplanene for skipsmotormekanikerne eksempelvis fortsatt er basert mye på stempelmotor og fossilt drivstoff, mens andelen rene elektriske fartøy i samfunnet ellers øker.

- På disse skipene er det utfordrende å ha lærlingene ute i hele læreperioden, fordi noen av kompetansemålene er vanskelig å gi opplæring i.

I dag løses denne utfordringen ved at lærlingene roterer internt i rederiet, eller bytter til en annen medlemsbedrift etter første år i lære, forteller Nystad.