Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentenes holdning.
Betydelige investeringsplaner i grønne og bærekraftig løsninger for flytende lukket teknologi blir effektivt satt på vent grunnet forslaget. Investeringer for 40 milliarder kroner er lagt på is.
Egenkapital som ble investert for innovasjon, pilotering og testing, går nå til å holde selskapene flytende mens en venter ut usikkerheten som forslaget har skapt.
Ordene tilhører Cato Lyngøy, mannen bak et av de første prosjektene for lukket merdteknologi i sjø: Egget.
Med dødelighetstall ned mot null og evnen til å holde lusen helt ute i den lukkede enheten, har den første versjonen av Egget lykkes med noe av det som var formålet i utdelingen av utviklingstillatelsene:
Legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
Ordningen har bidratt til at Norge har kunnet befeste sin posisjon som verdensledende innen utvikling av havbruksteknologi.
For Egget var Hauge Aqua belønnet med tildeling av seks utviklingskonsesjoner. Til sammen fikk 24 prosjekter tildelt utviklingstillatelser, de aller fleste innen lukket eller havbaserte løsninger.
Alle har til felles at de har krevd betydelig innovasjon og investeringer for å kunne bli realisert. Et viktig incentiv til satsingen på utviklingstillatelsene var at de kunne omgjøres til ordinære tillatelser etter man har kjørt tre generasjoner med laks gjennom de nyutviklede konseptene.
Fem år etter at tildelingen av utviklingstillatelser er lukket, er nå flere av prosjektene på oppløpssiden. Men da grunnrenteforslaget var lagt på bordet falt verdien på tillatelsene til det halve over natta.
For havbruksnæringen samlet er investeringer på 40 000 millioner kroner er utsatt, kansellert eller nedskalert i havbruket etter at regjeringen foreslo den nye grunnrenteskatten.
De utilsiktede bivirkninger av skatteforslaget har medført at aktørene generelt opplever at bankene som tidligere var positive til å finansiere utviklingsprosjekt, ikke lenger er villige til å ta denne risikoen.
Med egenkapitalen skylt over bord risikerer man at bunnen faller ut av de prosjektene som fremfor noen kan være løsningen på å åpne opp for havbruk i nye og mer eksponerte områder, eller øke matproduksjonen i sårbare fjorder og røde soner.
Utviklingstillatelsene har ved hver sine konsepter, enten det er havbruk til havs eller lukkede enheter, gitt helt nye muligheter for vekst i havbruksnæringen. Men når rammebetingelsene endres brått endret er det selvsagt alarmerende å få prosjektet snudd på hodet ved tidspunktet man skulle trykke på knappen.
Egget er langt fra alene i denne sammenhengen. Listen er lang. FishGlobe og StadionLaks er andre utviklingsprosjekter som lever i det uvisse.
I både et fiskehelse- og matproduksjonsperspektiv blir det viktigere enn noen gang at de som har gått opp veien for å etablere helt nye konstruksjoner og tankegods får fullføre prosjektene sine uten at de havarer på oppløpssiden.
At prosjekter som har brukt fem-ti år på å bli realisert nå stopper opp, kan sette hele verdikjeden mange år tilbake i utvikling. Det er en reell fare for at samspillet mellom leverandører og oppdrettere forvitrer fordi risikokapitalen inndras.
Nå må vi i det lengste tro at politikerne tar til fornuft og ser at de ikke går videre med forslaget de først la på bordet. Hvis ikke risikerer vi at utviklingsprosjektene heller realiseres i utlandet.
