Så enkelt er det å slippe grunnrenteskatten
Den nye grunnrenteskatten kan gi økt lønnsomhet og enorme utbytter for de store sjømatselskapene, skriver investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss.
I forslaget til grunnrenteskatt kan man selge laks for opptil 400 millioner kroner i året uten å betale grunnrenteskatt. Hvis Per og Jens eier et selskap sammen som selger for 800 millioner kroner i året så kan de unngå grunnrenteskatten ved å splitte opp selskapet i to og så eie hver sin del.
I selskap hvor det bare er én eier må man på det åpne markedet. Men siden oppdelingen av selskapet senker skatten fra 62 til 22 prosent og dermed mer enn dobler resultat etter skatt bør det bli enkelt å finne en ny eier.
Robert Næss
Alder: 58
Næss har en lang og merittert karriere som kapitalforvalter, de seneste nær tjue årene i Nordea Investment Management. Hovedfondet hans, Nordea Stabile Aksjer Global, har hatt en løpende årlig avkastning på over femten prosent de ti siste årene.
Han forvalter en portefølje på 25 milliarder euro bare i globale aksjer. I tillegg er hans fond med norske aksjer på 4,4 milliarder kroner. Næss er også leder for teamet som forvalter ytterligere 16 milliarder norske kroner i aksjer og for allokeringsporteføljene på 16 milliarder.
Næss er utdannet siviløkonom med en toårig påbyggingsgrad (HAS), begge fra Norges Handelshøyskole (NHH). Han er også utdannet dataingeniør fra Bergen Ingeniørhøyskole. Eier elbilselger Ecocar i Bergen sammen med sine barn.
Stilling: Investeringsdirektør i Nordea Investment Management.
Siden det bare er deler av virksomheten som gir grunnrenteskatt kan det være fristende å spørre om sjømatselskapene trenger å produsere laksen? Det høres kanskje ut som et dumt spørsmål. Men husk at Apple er ansvarlig for design og software og lar andre ta seg av produksjonen. Det samme gjelder Hennes&Mauritz som forlengs har overlatt produksjonen av klær til andre.
Sjømatselskapene kan derfor ta en tilsvarende rolle som Wilhelmsen Holding har innen shipping. Wilhelmsen drifter en stor del av verdens skipsflåte og dette gir de en lønnsom og lite kapitalkrevende virksomhet. For skipseierne er dette en løsning som gjør at de kan fokusere på risikostyring og avkastning.
Dette kan gjøres ved at de store aktørene skiller ut eierskapet i merdene hvor fisken vokser. Selve eierskapet her krever mye kapital i form av konsesjoner. I tillegg vil volatile laksepriser medføre at inntjeningen kan svinge mye.
Denne virksomheten passer dermed godt for finansielle investorer. De tradisjonelle sjømatselskapene kan drifte merdene og stå for det praktiske rundt salg og innkjøp slik at eierskapet i merdene kan gjøres om til selskap uten egne ansatte.
Sjømatselskapene vil trolig få en god pris for selskapene da kjøperne bare må betale 22 prosent skatt. Oppgjøret for selskapene kan betales ut til aksjonærene i form av ekstraordinære utbytter. Dermed kan eierne av de store sjømatselskapene motta mesteparten av verdien i utbytte og i tillegg eie et industriselskap med stabil og god lønnsomhet.
Vi så i siste konsesjonsrunde at prisene på nye konsesjoner falt betydelig. Det betyr at den fremtidige lønnsomheten ligger an til å bli enda bedre i årene fremover for de som ligger under grensen for grunnrenteskatt. Er det virkelig så lett?
Det er vanskelig å forstå at Regjerningen kan lansere en skatt som er så lett å unngå. Det er derfor sannsynlig at loven blir endret hvis sjømatselskapene gjør omfattende endringer på kort tid.
Det betyr nok at endringen vil skje gradvis. Det er også usikkert hvor stor frigrensen egentlig er. En omsetning på 400 millioner kroner i året er basert på den foreløpige frigrensen på opptil 5.000 tonn og lakseprisen så langt i år på 80 kroner pr. kilo.
Regjeringen forklarer frigrensen med at de ønsker å ramme de rikeste sjømatselskapene og et yndet eksempel er steinrike John Fredriksen. Han er største eier i Mowi, men disse aksjene utgjør bare én prosent av hans samlede verdier.
For nordmenn flest kan konsekvensene bli større.
De aller fleste nordmenn har en pensjonsordning hvor deler av verdiene er plassert i norske aksjer. I et typisk norsk aksjefond utgjorde sjømatsektoren hele 11 prosent av verdiene før aksjekursene kollapset.
De som derimot er vinnerne er de aller fleste sjømatselskapene langs kysten hvor eierne kan håve inn flere titalls millioner kroner i året uten å måtte betale grunnrenteskatt De vil til og med kunne øke lønnsomheten i årene fremover siden prisen på nye konsesjoner har falt.