Sjømannsforbundet ut mot forslag om arbeidsplikt i krig

Et høringsnotat fra regjeringen gir et gufs fra krigstidens Nortraship og norske sjøfolks kår under og etter krigen, mener Norsk sjømannsforbund.

Sjømannsforbundet ber myndighetene lære av historien.
Sjømannsforbundet ber myndighetene lære av historien.Foto: US Navy - illustrasjonsfoto
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentenes holdning.

Den tragiske skjebnen krigsseilerne opplevde, må ikke skje igjen

Krigsseilerne risikerte livet for Norge under andre verdenskrig, men fikk en uverdig behandling etterpå. Vi må unngå at norske sjøfolk kan oppleve det samme igjen.

Sivilbeskyttelsesloven

Regjeringen ønsker å endre sivilbeskyttelsesloven, som setter spillereglene for arbeidsfolk i krig. Det spente verdensbildet gjør regjeringens høringsnotat høyaktuelt.

Forslaget går ut på at sivile kan pålegges arbeidsplikt i krig, og at regjeringen får fullmakt til å kunne sette samtlige regler til side uten å konsultere Stortinget.

Kurt Inge Angell er forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund.Foto: NSF
Advokat Terje Hernes Pettersen i SjømannsforbundetFoto: MARITIM LOGG

Norsk sjømannsforbund mener at de vide fullmaktene kan bidra til å skape uklarheter. Hvis en krig skulle bryte ut, risikerer dermed regjeringen å gjenta de samme feilene som ble gjort under andre verdenskrig.

Stor risiko

Under andre verdenskrig opplevde norske sjøfolk en omfattende og svært risikofylt arbeidsplikt. 1000 norske skip ble rekvirert av staten og 30.000 sjøfolk ble pålagt livsfarlig konvoitjeneste der 3700 døde. Krigsseilernes bidrag er kjent som en av de viktigste og mest avgjørende bidragene mot nazismen og fascismen.

Da den norske stat i 1940 ble presset av britene til å senke de norske sjøfolkenes krigsrisikotillegg til samme nivå som de britiske sjøfolkene, ble de norske krigsseilerne lovet at differansen skulle plasseres i et fond og utbetales etter krigen (Nortraships såkalte hemmelige fond).

Uklarheter om hvorvidt krigsrisikotillegget skulle gå til den enkelte sjømann, eller til sjømannsstandens ve og vel, førte til en langvarig og bitter konflikt mellom krigsseilerne og den norske stat. Først i 1972, etter at mange krigsseilere var døde, ga staten en utbetaling til krigsseilerne.

Skal ikke gjentas

Vi må lære av historien og sørge for at blant andre denne uretten mot sjøfolk ikke kan bli gjentatt.

Vi vet at Forsvaret ikke har nok skip til å frakte forsvarsmateriell og tropper i krig. Forsvaret vil være avhengig av å rekvirere sivile skip, som for eksempel Color Line og Hurtigruten.

Da vil sjøfolk igjen spille en stor og avgjørende rolle. Kan de bli pålagt arbeidsplikt for å frakte forsvarsmateriell? Norsk Sjømannsforbund mener det vil stride mot folkeretten. Et avgjørende spørsmål blir i så fall hvem som da skal bemanne skipene.

Om sivile skip og sjøfolk skal delta i en krig, vil de bli militære mål. Hvilken beskyttelse har sjøfolk da mot droner, missiler og fiendtlige skip? Hvilken beskyttelse kan de forvente?

Ikke noe av detter er problematisert i regjeringens høringsnotat om ny sivilbeskyttelseslov. De nevner den norske handelsflåten, og ramser opp viktige sivile funksjoner i krig, men sjøfolk – en av de viktigste yrkesgruppene – er utrolig nok utelatt.

Krever svar

Alle disse spørsmålene må regjeringen gi et klart svar på. Og det må skje nå, før en eventuell krig bryter ut, ikke etterpå.

Høringsnotatet nevner også at utenlandske sjøfolk på norske skip kan pålegges arbeidsplikt. Det er skipene i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) som vil utgjøre handelsflåten under en krig. De 730 skipene i NIS-registeret er stort sett bemannet av utenlandske sjøfolk.

Et slikt påbud vil derfor være umulig å håndheve. Vi mener Norge ikke kan basere forsyningslinjer i krig på arbeidstakere som har sitt hjemland på andre siden av jordkloden, slik forslaget legges opp til nå.

Høringsnotatet, som har fått over 250 høringsinnspill, omtaler også behovet for å sikre en statlig kontroll over norske skip i tilfelle krig. Det er vi enig i. Da krigen utbrøt i 1940, var Nygaardsvold-regjeringen raskt ute med å beordre kapteiner på norske skip om å gå til alliert havn, mens Vidkun Quisling oppfordret de samme skipene til tyskkontrollert havn. De norske kapteinene viste «godt nasjonalt sinnelag», og fulgte heldigvis regjeringens oppfordring.

Kun 200 av 730 med norsk kaptein

Den gang var samtlige kapteiner i handelsflåten norske. Nå har Norsk Sjømannsforbund kartlagt at kun om lag 200 av de 730 NIS-skipene har norsk kaptein. De øvrige kapteinene har blant annet russisk, kinesisk og indisk bakgrunn. Kan vi forvente at de vil gå til en alliert havn ved et eventuelt krigsutbrudd? Hvor mye vil utenlandske kapteiner være villig til å ofre for Norge? Her kan det oppstå lojalitetskonflikter.

Ikke noe av dette er problematisert i notatet.

Norsk Sjømannsforbund er enige i at sivile kan pålegges arbeidsplikt i krig. Dette vil være en viktig del av totalforsvaret. Men forslaget i høringen om at regjeringen ensidig skal kunne sette til side arbeidslivets lover og tariffavtaler, mener vi er å gå for langt og skaper uklarheter.

Nå må partene sammen gjennomgå et regelverk før en krig oppstår.

Sjømannsforbundet mener det blant annet må lages en robust plan for bemanning av skip i krig, etableres beskyttelsestiltak mot sivile skip og gi opplæring av sjøfolk til å håndtere en krigssituasjon.

Vi må aldri glemme de alvorlige konsekvensene arbeidsplikten fikk for norske sjøfolk mellom 1940 og 1945.

Det er uakseptabelt at vi ikke har tatt lærdom av feilene fra 2. verdenskrig når vi nå skal lage en ny sivilbeskyttelseslov.

Kurt Inge Angell, forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund
Terje Hernes Pettersen, advokat i Norsk Sjømannsforbund

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt innlegg til redaksjonen@kystens.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.
(Copyright)
Publisert 24. May 2024, kl. 10.37Oppdatert 24. May 2024, kl. 10.37