Taper kontrakter som en direkte følge av ulike rammevilkår
Om ikke statlige organ har «råd» til å bygge skip i Norge, hvem skal da kunne bygge hos norske verft, spør konsernsjef i Ulstein, Cathrine Kristiseter Marti.
Norge er verdens femte største shippingnasjon. Vi er i fremste rekke når det gjelder å utvikle nye innovative løsninger som kan ta oss inn mot nullutslippssamfunnet.
«Look to Norway» er et begrep innen reiseliv, men er minst like viktig innen det maritime. Den norske maritime klyngen er en spydspiss inn mot det grønne skiftet, og verftene er «navet» i denne klyngen.
En undersøkelse utført av OECD – Level of GDP per capita and productivity – slår fast at norsk industri i mange tilfelle har høyere produktivitet enn utenlandsk industri.
I løpet av de seneste årene har Ulstein Verft bygd flere nyutviklet høykvalitetsskip innen område som havvind, kabellegging, passasjertrafikk.
Kundene kommer fra Norge, men også fra Tyskland, Nederland og USA.
Vi har fått flere priser for våre design på grunn av graden av innovasjon og grønne løsninger.
Tilbakemeldingene fra kundene våre går på at de velger Ulstein Verft fordi vi leverer til avtalt tid, til avtalt pris, til avtalt kvalitet.
I fremste rekke
Norske verft er i fremste rekke på kvalitet og leveringspresisjon, likevel ser vi de siste årene en økende preferanse for at flere rederi velger verft Kina, Tyrkia og Spania, fremfor norske verft, i all hovedsak på grunn av pris.
Norske verft konkurrer internasjonalt – noe som er krevende når rammevilkårene ikke er like.
De særnorske kravene, som for eksempel en ensidig innført Åpenhetslov og allmenngjøring, gir utslag i en kostnadsulempe for norske verft.
I tillegg ser en at offentlige anskaffelser i stor grad ender med bygging av fartøy utenfor Norges grenser.
Seriøsitetskrav for offentlige anskaffelser må bli innført, og pris må telle mindre enn det å ivareta anstendige arbeidsforhold, HMS, tariffavtaledekning, organisasjonsgrad og miljøaspektet.
Det er utfordrende når kravene til norske bedrifter ligg skyhøyt over de kravene som blir stilt til offentlige anskaffelser i utlandet.
Om ikke statlige organ har «råd» til å bygge skip i Norge, hvem skal da kunne bygge hos norske verft?
Ulstein
Ulstein Group er et norskeid og familieeid industrikonsern, med virksomhet innen designutvikling, skipsbygging og nye løsninger innen kraft og kontrollstyring av skip og maritime systemer.
Hovedkontoret ligger i Ulsteinvik i Møre og Romsdal, et sentralt område for den norske maritime klyngen.
Støtte til industrien
Norske verft ligger på samme prisnivå som for eksempel spanske verft, men spanske verft kan operere med «Tax Lease», som gjør sluttprisen lavere enn fra norske verft.
En slik ordning har også norske verft foreslått, men det er liten vilje i Norge til å gå inn i en slik ordning, til tross for at andre EU-land opererer med det.
Vår industri er internasjonal og konkurranseutsatt, og det er krevende å opprettholde konkurransekraften når en til stadighet blir sammenlignet med lavkostland og land som har en helt annen holdning til støtte av egen industri, enn det vi har i Norge.
De fleste kontrakter Ulstein Verft taper skyldes ulike i rammevilkår.
Konkurransedyktig
Norske verft skal selv sørge for å være konkurransedyktige, sier Fiskeri- og Havminister Skjæran.
Det sa han da han besøkte oss i høst, men han sa også at det er viktig å se behovet for en aktiv næringspolitikk, og han vedgår behovet for en slik politikk på det maritime området.
Vi etterlyser den aktive næringspolitikken for verftene. Skal norske verft være konkurransedyktige, er det en forutsetning at norske verft får operere på like vilkår i konkurransen.
Med dagens politikk er det ikke slik, og slike utspill fra Fiskeri- og Havministeren viser at han mangler grunnleggende forståelse for hvordan den svært internasjonale maritime næringen fungerer.
Det er mye snakk om spleiselag, men dette har vi sett lite til. Vi har derimot fått økte kostnader gjennom økte eierskatter, noe som går ut over bedriften. Økte kostnader relatert til oppfølging av Åpenhetsloven, som er ensidig innført i Norge, og økt arbeidsgiveravgift på lønn over 750.000 kroner, for å nevne noe.