Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.
Husker du advarslene i høst om vinterens strømforsyning? Mange europeiske regjeringsledere forberedte befolkningen på tidvis stans i strømforsyningen.
Mangel på russisk gass, lavere vann- og vindkraftproduksjon enn normalt, og utsikter til en kald vinter, gjorde strømleverandørene og politikerne nervøse.
Også Parisavtalen fra 2015 skulle lede til ny grønn energi som erstatning for den fossile. Avtalen mellom verdens regjeringsledere innebar en forpliktelse om å redusere den globale oppvarmingen gjennom blant annet lavere utslipp av CO2 og andre skadelige gasser.
I kjølvannet av avtalen har flere land redusert investeringer i olje- og gassfelt og skrevet ambisiøse, grønne handlingsplaner.
Sol- og vindenergi står sentralt i strategiene.
Grønn skrekkhistorie
Hva ser vi så i 2023? Resultatsesongen så langt forteller om en blodrød, grønn skrekkhistorie.
Tradisjonelle olje- og gass-selskaper som Equinor, Shell og ExxonMobil fremla nylig regnskap med svimlende overskudd, etter et år med robust etterspørsel og høye olje- og gasspriser.
I befolkningen og regjeringskontorene har påminnelsene om Parisavtalen forstummet i jakten på uavhengighet fra Putins gass.
- Leder for CMC Markets Skandinavia.
- CMC Markets er et britisk-basert finanstjenesteselskap som tilbyr online handel med aksjer, spread betting, differansekontrakter og valuta på tvers av verdensmarkeder. CMC har hovedkontor i London, med knutepunkter i Sydney og Singapore.
- Notert på London Stock Exchange og er en bestanddel av FTSE 250-indeksen.
- Sommerfelt har jobbet i finansbransjen siden 1999, og før han begynte hos CMC Markets kom han fra Nordea Markets, hvor han jobbet som både aksjemegler og råvaremegler.
- Før dette jobbet han flere år i shippingbransjen hos IMAREX som derivatmegler, og ledet deres meglerbord. Han har også jobbet som investeringsrådgiver hos DNB og SEB.
- Han har en Master of Arts in Business Organisation fra Heriot-Watt University, er Autorisert Finansiell Rådgiver (AFR) og er også autorisert av Verdipapirforetakenes Forbund.
Store underskudd for vind
Samtidig var 2022 et katastrofeår for de store vindmølleprodusentene. Verdens største produsent av vindturbiner, danske Vestas, fremla nylig et 2022-regnskap med et underskudd etter skatt på 1,57 milliarder euro tilsvarende om lag 17,1 milliarder kroner.
Omsetningen falt med syv prosent til 14,4 milliarder euro og den underliggende EBIT-marginen var negativ med 10,7 prosent. Det var heller ikke rosenrødt i 2021 med en EBIT-margin på 2,1 prosent.
2023 blir heller ikke lystig, skal vi tro selskapet. Her regner Vestas med en EBIT-margin på rundt null, med et antatt utfallsrom fra minus tre prosent til pluss tre prosent.
Heller ikke hos Siemens Gamesa, en annen stor leverandør av vindkraftutbygging, har champagnekorkene gått i taket i det siste. Selskapet, som nå innlemmes i Siemens Energy, leverte et enda svakere resultat enn Vestas. I fjorårets siste kvartal ble driftsunderskuddet på 760 millioner euro med en EBIT-margin på minus 37,8 prosent.
General Electric, en tredje stor leverandør av vindturbinanlegg, måtte se omsetningen i segmentet falle med nesten en femtedel i 2022 grunnet fall i etterspørselen.
Inflasjon og forsinkelser
Bransjen kan ikke tjene penger og er i store problemer. 2022 var riktignok et særdeles vanskelig år, med store leveranseproblemer i verdikjeden, markante prisstigninger og økende konkurranse fra Kina.
Grunnet stigende produksjonskostnader og forsinkelser endte mange prosjekter med tap. Vestas går nå i front for å heve prisene, og det er på høy tid.
Et hovedproblem for operatørene er imidlertid den langsomme godkjennelsesprosessen for nye prosjekter. Det er mange interessenter med sterke meninger, og investeringsbehovene er store. Beslutningsprosesser trekker ut og gjør det svært vanskelig for produsentene å planlegge leveransene.
I starten av februar stoppet Danmark plutselig alle havvindprosjekter da det var nervøsitet for om den såkalte «åpen dør-ordningen» om støttefri vedvarende energi er i strid med EUs statsstøtteordninger.
Dette hasteundersøkes nå på høyeste nivå i EU. Imens taper leverandørene store penger, hver dag.
Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt innlegg til redaksjonen@kystens.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.
Omstilling i USA
President Joe Biden har lansert The Inflation Reduction Act (IRA), et omfattende program av subsidier og pengestøtte for innenlandske investeringer. Som så ofte før er navnet på lovgivningen nokså misvisende.
Blant elementene er et mål om å redusere karbon-utslippet med 40 prosent innen 2030, og det skal skje ved å øremerke 368 milliarder dollar til grønn omstillingen og samtidig sikre energiforsyningen og -sikkerheten.
Vindenergi er blant satsingsområdene, og 120 000 vindturbiner skal oppføres. Danske Ørsted, som er en av verdens ledende selskaper innen etablering av havvindmølleparker, er blant selskapene som ser store muligheter i IRA. Ørsted vil i 2023 etablere USAs første havvindmøllepark.
Verden produserer og forbrenner olje-, gass- og kullenergi som aldri før, mens vindmølleprodusentene brenner egenkapital og skuffer aksjonærene kvartal etter kvartal.
Henrik Sommerfelt, CMC Markets.
Frykten med IRA er at det motiverer europeiske selskaper til å flytte produksjonen til USA. Mange ser på IRA som et nytt proteksjonistisk utspill fra USA. EU har derfor reagert og drøfter nå hvordan unionen kan motvirke effektene med egne initiativer og puste nytt liv i blant annet den grønne omstillingen.
Verden produserer og forbrenner olje-, gass- og kullenergi som aldri før, mens vindmølleprodusentene brenner egenkapital og skuffer aksjonærene kvartal etter kvartal. Politikerne snakker med store ord, men ser ut til å være handlingslammet.
Borgerne vil ha grønn energi og en ren planet, men de vil verken ha vindmøller, solcelleparker eller kjernekraft. Selv om andelen av grønn energi fra sol- og vind vokser, skjer det alt for sakte hvis Parisavtalen skal bli annet enn en drøm.
Nettopp derfor er investeringer i den grønne energiomstillingen risikofylt og vanskelig. Så får vi se om Joe Biden og Ursula von der Leyen har startet en proteksjonistisk kamp som kan revitalisere den grønne omstillingen.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt innlegg til redaksjonen@kystens.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.
