Inntektsrammen for nettselskapene (eks Statnett) er satt til 28,3 milliarder kroner for 2023. Det er mer enn 9 milliarder kroner mer enn det som var varslet for 2022. Økningen skyldes i hovedsak høye kraftpriser, økte renter, økt inflasjon og økte investeringer, skriver RME i en pressemelding.
– Dette er den største oppgangen i varslet inntektsramme vi nok har gjort noensinne, forteller seniorrådgiver Hilde Marit Kvile i RME til Europower.
Siden nettselskapene har monopol i hvert sitt område, er det nødvendig å regulere inntekten til det enkelte nettselskap. Dette ansvaret har Regulermyndigheten for energi (RME). Mandatet til RME er å bidra til en effektiv drift, utvikling og utnyttelse av strømnettet, heter det på RME sine nettsider.
RME varsler beregninger for inntektsrammen. Den faktiske inntekten nettselskapene kan ha, settes i etterkant av året, siden det er så mange ukjente faktorer. Det gjelder for eksempel inneværende år, som var varslet til omtrent 19 milliarder.
Kvile forteller at når alle faktorene er kjent, så vil nok 2022 også havne rundt 28 milliarder.
Rutinen til RME er at de varsler nettselskapene om inntektsrammen senest desember året før, og den faktiske inntektsrammen vedtas i slutten av januar, året etter. Varslingens hensikt er at nettselskapene skal ha tid til å justere sine tariffer ut mot sine nettkunder.
Mesteparten av inntektsøkningen betales av Statnett
Statnett opplever ekstraordinære store flaskehalsinntekter. Så langt i år er flaksehalsinntektene til Statnett på omtrent 20 milliarder kroner. Det er omtrent det dobbelte av det Statnett har som inntektsramme i år.
Deler av disse ekstraordinære inntektene er besluttet å dele med nettselskapene. Dette gjøres for å unngå at netteiere må sette opp nettleien, som resultat av høyere nettapskostnader.
Mesteparten av den varslede økningen vil bli betalt av Statnett. Altså ikke belastes nettkundene i økt nettleie. Men her er det mye usikkerhet.
– Gitt at alle forutsetninger treffer, så skal omtrent 22 milliarder dekkes av nettkundene.
Det er en oppgang fra 2021 på 2,1 milliarder, eller 10 prosent høyere nettleie i 2023, sammenlignet med 2021. I år er beregnet nettleie omtrent på samme nivå som i fjor.
I september antydet regjeringen at nettselskapene skal få 6–10 milliarder kroner fra Statnett for å dekke de økte kostandene for nettap. Første bidrag til nettselskapene var at Statnett fjernet nettleien som netteiere betaler til Statnett.
I disse dager kommer det en pakke på 5,9 milliarder kroner, som skal dekke kostnader for nettap på over 35 øre/kWh i 2022.
I sum vil Statnett overføre omtrent 16 milliarder av flaskehalsinntektene til netteiere i år, hevder Statnett.
Disse elementene er det som øker kostnadene
Kvile forklarer at det er mange elementer som er med å løfte inntektsrammen. Ekstraordinær oppgang i nettapkostnader for nettselskapene er den største.
– Nettapet står tradisjonelt for 10-12 prosent av netteiernes kostander. De er plutselig blitt større, forteller Kvile.
Nettap betyr strøm som brukes/forsvinner mellom produsent og konsument. Dette tapet ligger på omtrent 4 prosent av all strøm som transporteres på nettet. Hver netteier må sørge for å kjøpe dette volumet i markedet, til markedspris. Når markedsprisene stiger, så stiger også kostandene til netteier - rett og slett på grunn av høyere strømpris.
Norges største netteier, Elvia, sto klare til å øke prisene til sine nettkunder med 70 prosent fra 1. oktober, på grunn av de økte nettapskostnadene. Da det ble kjent at flaskehalsinntektene til Statnett skulle brukes til å kompensere netteiere, ble Elvia-sjefen veldig glad.
– Det var som jeg hadde vinger den dagen, så glad ble jeg, sa Elvia-sjef, Trond Skjellerud, til Europower.
Investeringer og økte renter påvirker inntektstaket
Økte renter har betydning for finansieringskostnadene til nettselskapene, og avkastningskravet på investert kapital. Den såkalte referanserenten er satt til 7,23 prosent for 2023.
– Vi bruker bokførte verdier som grunnlag for å beregne avkastningskravet for bransjen samlet, forteller Kvile.
Så både rentenivået, og størrelsen på den investerte kapitalen vil ha betydning for hva netteier kan få som inntektsramme. Den faktiske avkastningen av investerte midler vil variere fra netteier til netteier, basert på hvor effektivt nettselskapet drives.
– Investert beløp er på vei oppover, og har vært økende i mange år. Det vil fortsette, forteller Kvile.
Energimyndighetene har trodd en stund at investeringstoppen var nådd, men behovet for mer investeringer i strømnettet har bare økt. De ulike energimyndighetene er samstemte på at investeringene vil fortsette å øke i årene fremover. Elektrifisering av samfunnet og mer uregulert strømproduksjonen er to elementer som har påvirkning.
Inflasjon er også et av elementene som RME nevner som kostnadsdrivende. Her beregnes det utvikling i drift- og vedlikeholdskostnader, hvor lønnsutvikling er den viktigste faktoren.
