Sist gang det var så høye nivåer av CO2 i atmosfæren var for mer enn tre millioner år siden. Da var jorden 1,5 til tre grader varmere og havnivået minst fem meter høyere enn i dag.
Det fremgår av en pressemelding fra Miljødirektoratet.
– Selv om de fleste land setter klimamål og gjør klimatiltak, ser vi fortsatt ingen effekt av dette i atmosfæren. Nivået av klimagasser er nå på det høyeste i menneskets historie. Klimaendringene vil ikke bremse opp før vi ser en utflating og etter hvert nedgang i CO2 i atmosfæren, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Det er NILU – Norsk institutt for luftforskning som, på oppdrag fra Miljødirektoratet, måler konsentrasjonen av klimagasser og partikler i atmosfæren.
Måleenheter:
- CO2 måles i ppm eller parts per million (milliondeler). Når konsentrasjonen i atmosfæren er på 400 ppm, betyr det at i en million luftmolekyler er 400 av dem CO2-molekyler.
- Metan måles i ppb eller parts per billion (milliarddeler), altså antall metan-molekyler i en milliard luftmolekyler.
Oppvarmingseffekt og levetid:
- Det finnes mange ulike klimagasser. Noen kan vi kalle kraftige klimagasser fordi de har stor oppvarmende effekt på klimaet. Hvis de i tillegg blir værende lenge i atmosfæren vil de bidra til global oppvarming i lang tid fremover. I tillegg spiller det en stor rolle hvor mye det er av gassen i atmosfæren.
Naturlige og syntetiske klimagasser:
- Noen klimagasser, som karbondioksid, metan og lystgass har naturlige kilder og de inngår i et naturlig kretsløp, i tillegg til at de blir sluppet ut av menneskelig aktivitet. Andre klimagasser er laget syntetisk av mennesker og har ingen naturlige kilder.
- Karbondioksid regnes som den viktigste klimagassen, ikke fordi den er så kraftig, men fordi det slippes ut så store mengder av den.
- Noen syntetiske gasser er flere tusen ganger kraftigere enn karbondioksid og kan bli værende i atmosfæren i mer enn 10 000 år. Foreløpig er det ikke så store utslipp av disse, men siden de er så kraftige er det spesielt viktig å begrense utslippene av dem.
Målingene skjer på Zeppelinobservatoriet på Svalbard og ved Birkenesobservatoriet i Agder, og inngår i et globalt nettverk som overvåker utviklingen av klimagasser i atmosfæren.
– Klimagassene i atmosfæren er som en dyne rundt jorden og gir oss et levelig klima. Man kan si at naturen og vi mennesker trives med sommerdyne, men når det blir mer og mer klimagasser bytter vi til vinterdyne. Det blir for varmt, sier miljødirektøren.
Høye nivåer
Det har heller aldri før blitt målt så høye konsentrasjoner av metan på de norske målestasjonene som i 2021.
Konsentrasjonen av metan på Birkenes ble i snitt målt til 1992 ppb (deler per milliard), mens Zeppelin målte 1981 ppb.
– Metan er en kraftig klimagass, men som også brytes relativt raskt ned i atmosfæren, derfor vil vi se en nokså rask effekt hvis vi kutter metanutslippene. Vi er allerede på 1,1 grader oppvarming og vi nærmer oss raskt 1,5 grader. Vi trenger å snu metankurven raskt for å nå Parismålet, sier Hambro.
Metan slippes ut fra ulike kilder, noen naturlige som permafrost og myrer, og noen menneskeskapte, som olje- og gassutvinning, drøvtyggere og avfallsanlegg.
– Vi ser en stor økning i metan, men vi vet ikke sikkert hva dette skyldes. Vi gjør analyser som sier noe om hvor metanet kommer fra, og vi ser at det har vært endringer i kildene de siste åtte årene. Noen målinger fra Zeppelin tyder på at de økte utslippene kommer fra biosfæren, altså våtmarker eller jordbruk, sier Stephen Platt, seniorforsker ved NILU.
I september i år slapp målbare mengder metan ut fra gassrørlekkasjen på Nord Stream. På grunn av vindretningen ble dette observert av målestasjonen på Birkenes.
Rekordhøye nivåer i 2021
– I scenarioene som FNs klimapanel bruker som begrenser global oppvarming til omkring 1,5 grader, ligger CO2-konsentrasjonen like under 440 ppm i 2050. Deretter synker konsentrasjonen til under 400 ppm omkring år 2100. Dette viser viktigheten av å kutte utslipp av CO2, sier Ellen Hambro.
KFK-gasser er svært ødeleggende for ozonlaget og ble tidligere brukt i spraybokser og som drivgass i kjøleskap.
Siden 1989 har de vært strengt regulert under Montrealprotokollen. Dette har ført til at mengden av disse gassene i atmosfæren generelt er på vei ned.
Samtidig øker mengden av gassene som erstatter KFK-ene, såkalte HKFK-er og HFK-er. Disse er mindre ødeleggende for ozonlaget, men er derimot oppvarmende klimagasser.
Konsentrasjonene av disse menneskeskapte HFK-ene er fortsatt lave, noe som betyr at de enn så lenge bidrar lite til den globale oppvarmingen.
– Det er oppløftende å se at internasjonalt samarbeid fungerer og at gasser som er regulert under Monteralprotokollen går så tydelig ned. For de viktigste klimagassene derimot, går pilene i helt feil retning. Vi kan ikke vente et stabilt og trygt klima før disse også snur, sier Hambro.
