Det vil alltid være slik at når mediene henter ut navn, inntekt, skatt og formuestall fra skattelistene og gjør dem tilgjengelig for leserne, så vil noen benytte muligheten til å sjekke opp familie og naboer for å se hva de tjener og hva de har i formue.

Nysgjerrighet og kanskje også misunnelse vil alltid være en drivkraft for søke i skattelistene. Dette kan slå uheldig ut. Derfor kom det for noen år siden begrensninger ved at folk nå må identifisere seg før man kan gjøre søk i listene hos Skatteetaten.

Heldigvis har vi en lang tradisjon med å få innsyn i skattelistene. Fiskere og fiskebåtredere som har henter opp fisk fra havet, har en rettighet i form av kvoter som kan gi store fangster og dermed store inntekter.

At det er mulig å finne ut hvor store personlige inntekter og hvor stor formue fiskebåtrederne har og hvor mye de betaler i skatt, er relevant og viktig informasjon.

Kan hindre kriminalitet

Så kan man alltids hevde at tallene som framkommer i skattelistene ikke alltid gir et riktig bilde av den faktiske inntekten og formuen. Men at offentligheten kan se hvor mye skatt som betales, har en verdi for samfunnet.

At offentligheten kan se hvor mye skatt som betales, har en verdi for samfunnet

Åpne skattelister kan hindre kriminalitet, svart virksomhet og forhindre juks.

At man kan finne ut om noen bør bidra mer til fellesskapet og hvor de rikeste bor i Norge, kan være en pekepinn på om forskjellene har økt mellom ulike grupper og mellom folk i ulike landsdeler.

Har enkeltpersoner hatt et kraftig inntektshopp fra et år til et annet, kan det være gode grunner for mediene å finne ut av og fortelle hvorfor.

– Ekstra viktig i år

I år vil nok mange være interessert i hvor mye toppene og eierne i oppdrettsselskapene tjener og har i formue. Noe annet ville være rart, etter at de har brukt høsten på å forklare hvorfor det er urimelig med grunnrenteskatt i havbruksbransjen.

Men like viktig er det å fortelle hvor mye skatt hver enkelt oppdrettseier bidrar med. Kjærkomne skattekroner som kommunene kanskje bygger ny skole og svømmehall for.

Da er det lettere å beholde arbeidsfolk som jobber i industrien og gjør at familiene deres trives og blir boende der verdiskapningen skjer i Distrikts-Norge.

Muligheten til innsyn styrker tilliten til skattesystemet og bidrar dermed også til å styrke demokratiet vårt.

I Kystens Næringsliv lover vi å bruke listene til å forklare, gi innsikt og kanskje avsløre urimeligheter. Et eksempel kan være mektige bedriftseiere med store selskaper som har høye inntekter, ikke bidrar like mye når det skal betales skatt.

– Kikkersamfunn

Så er det også argumenter mot åpenhet. I et høringsutkast i 2011 uttalte Den Norske Advokatforening at skattelistene bidrar til et materialistisk orientert samfunn som står i strid med den nordiske velferdsmodellen.

Advokatforeningen ga blant annet følgende begrunnelse:

– Barn blir opptatt av hva mor og far tjener i forhold til foreldrene til de andre barna i klassen. Opplysninger fra skattelistene kan bli brukt som grunnlag for mobbing i norske skoler, og denne risikoen styrkes særlig ved at listene skal være tilgjengelige hele året på internett.

Argumentene er gode og journalistene i Kystens Næringsliv er bevisst på dem, og vil ta hensyn og utvise forsiktighet i vår presentasjon av skattelistene.

Det er en del av medienes samfunnsoppdrag å få innsyn i skattelistene. Å bruke tallene journalistisk kan føre til debatt rundt fordeling og avsløre forskjeller.