Verftsdirektøren så koronaoppdraget med nytt forskningsskip glippe mellom fingrene, men håper endring i anbudsreglement kan være med på å endre hverdagen for verftsnæringen.
– Dette er et godt politisk forslag, sier Hugo Strand, sier styreleder i Norske Skipsverft og verftsdirektør på Fitjar Mekaniske, Hugo Strand.
Strand sikter til næringsminister Jan Christian Vestre, og regjeringens forslag om å skjerpe reglene for offentlige innkjøp slik at miljø alltid skal vektes med minst 30 prosent i anbudsgrunnlaget.
Det kan, bokstavelig talt, gi en helt ny verden for norske skipsverft, som er ledende på grønn produksjon.
Administrerende direktør, Asle B. Strønen, i Norske Skipsverft, har tidligere fortalt om hvordan norsk anbudspolitikk sender offentlige oppdrag til land der både miljø og arbeidsforhold står lav på prioriteringslisten.
Tapt verdiskaping
Som verftsleder opplevde Hugo Strand selv hvordan prisvekting førte til at nederlandske Holland Shipyards Group snappet oppdraget med nytt forskningsskip til Havforskningsinstituttet på grunn av marginal prisforskjell.
– Og dette var et koronaoppdrag som skulle stimulere til vekst i norsk næringsliv. Vi var nummer to i konkurransen, til tross for at vi kunne tilby komplett byggeprosess her hjemme. Vi ligger lokalisert like sør for rederiet, og kunne tilbudt tett oppfølging i garantiperioden. Tenk på all verdiskapingen som gikk tapt. Vi må også ta med all reisevirksomheten og agentbruken som påløp som ekstra utgifter ved bruk av nederlenderne. Reell produksjonspris må vektlegges, sier Strand.
Totalt har det offentlige sendt 14 store byggeoppdrag ut av landet siden 2017, noe blant annet LO reagerer sterkt på.
Grønn produksjon
Med en miljøvekting på minst 30 prosent vil norske verft stille langt sterkere i konkurransen om offentlige skipsbygg. Og: Får norske verft oppdragene, vil produksjonen bli grønnere, arbeidsforholdene mer ordnet og verdiskapingen innenlands langt større enn det som har vært tilfellet til nå.
– Den rette måten å gjøre dette på er å få på plass noen overordnede, statlige regler slik at ikke innkjøpere i de enkelte etatene utformer anbud som er dømt til å gå til utlandet på grunn av noen prosent i prisforskjell, påpeker Strand.
Asle B. Strønen fremhever paradokset i at byggingen av norsk, miljøvennlige skip med grønne energibærere, basert på norsk innovasjon, ofte går til utenlandske verft der produksjonen er basert på miljøfiendtlig kull.
– Miljøkravet må også gjelde produksjonsprosessen. Og man bør ta med krav til HMS, tarifflønn og andre faktorer som gir produksjonsforhold staten kan være bekjent av.
Endring med resultater
Med dette som reelt oppdragsgrunnlag er norske verft slik Strand og Strønen ser det mer enn konkurransedyktige.
Hugo Strand har selv opplevd hvordan marginale endringer i anbudet kan gi store positive utslag for norsk næringsliv.
– Vi har bygd fire båter for Kystverket der det ble satt krav om at verftene sørget for norsk design. De har vært svært fornøyde slik vi opplever det, og oppdragene har generert høy verdiskaping for en rekke aktører, sier Strand.
Forslagene til nye miljøbestemmelser i regelverket for offentlige anskaffelser vil være på offentlig høring frem til 8. mars 2023. Målet er å få til en forskriftsendring i løpet av 2023.
