Riksrevisjonen har undersøkt hvordan norske myndigheter kontrollerer at avfallet som går ut av Norge blir behandlet på en miljømessig forsvarlig måte.
– Konklusjonen er at kontrollen er mangelfull, at risikoen for å bli oppdaget er lav og når noen først blir tatt, møter de sjelden konsekvenser. Faren er stor for at avfall som kan skade helse og miljø, eksporteres ut av Norge på ulovlig vis. Det er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Avfall er blitt en lukrativ internasjonal handelsvare fordi det kan inneholde verdifulle materialer som kan brukes på nytt. Samtidig har behandlingen blitt dyrere i mange land på grunn av strengere miljøregler. Mye avfall eksporteres derfor til utviklingsland med færre reguleringer, ifølge Riksrevisjonen.
– Vi ser stadig vekk bilder av mennesker i fattige land som står på digre søppelfyllinger og brenner vestlig elektronikk og avfall med livsfarlige avgasser. Regelverket er krystallklart. Vi skal ikke sende avfallsproblemene våre til land som behandler avfallet uforsvarlig, men dette har ikke myndighetene god nok kontroll på i dag, sier Schjøtt-Pedersen.
Anmelder ikke
Ulovlig handel med avfall og dumping av farlig avfall påfører samfunnet store kostnader. Anslagsvis koster denne typen kriminalitet ti til tolv milliarder dollar på verdensbasis årlig, ifølge FNs miljøprogram (Unep) og Interpol.
Økokrim skriver i sin trusselvurdering, senest i 2022, at avfallsmarkedet tiltrekker seg kriminelle aktører, og at den ulovlige eksporten fremstår som godt organisert.
Undersøkelsen «myndighetenes kontroll av grensekryssende avfallstransporter» viser at Miljødirektoratet har anmeldt åtte tilfeller av ulovlig avfallseksport fra 2017 til 2021.
Det syns Riksrevisjonen er et lavt antall anmeldelser fra Miljødirektoratet har ansvar for å føre tilsyn med avfall som går ut av Norge, med bistand fra Tolletaten.
– En årsak er at direktoratet ikke utredet sakene nok til å kunne anmelde. Heller ikke når det var mye som tydet på alvorlige brudd på regelverket, sier Schjøtt-Pedersen.
Myndigheter i andre land stanset avfallsforsendelser fra Norge 72 ganger mellom 2018 og 2021, uten at Miljødirektoratet undersøkte noen av dem som ble returnert til Norge, kommer det frem av undersøkelsen.
– Det er problematisk at mange saker som mistenkes å være alvorlige verken følges opp eller får konsekvenser. Åtte anmeldelser i løpet av en femårsperiode virker ikke akkurat avskrekkende, sier Schjøtt-Pedersen.
Åpner ikke containeren
Funn fra undersøkelsen viser også at kontroll- og tilsynsarbeidet er mangelfullt.
– Blant annet fant vi at Tolletaten gjør svært få fysiske kontroller av avfall som passerer grensen. Slike kontroller kan gjøres ved å åpne eller skanne containerne, sier Schjøtt-Pedersen.
Mellom 2019 og 2021 ble det gjort fysiske kontroller i 47 av 3466 deklarasjoner med høy risiko.
– Dette passer dårlig med Økokrim og Interpols beskrivelser av hvordan smuglingen er organisert med feildeklarering og utstrakt bruk av falsk dokumentasjon. Miljødirektoratet er også helt avhengig av at Tolletaten gjør fysiske kontroller hvis de skal ta over saken for å utrede videre og vurdere anmeldelse, sier Schjøtt-Pedersen.
- Avfall som ikke håndteres forsvarlig kan forårsake alvorlig forurensning og skade på menneskers helse.
- Regelverket skal ivareta hensynet til miljøet ved å sikre at et land ikke eksporterer sine avfallsproblemer til andre land.
- Ulovlig innførsel og utførsel av avfall er et betydelig miljøproblem i mange land og alvorlig kriminalitet.
Flere svakheter
Det kommer også frem at Miljødirektoratets eget tilsyn har flere svakheter. Tilsynet skal blant annet ha tolket avvikene de finner mildere enn det egne veiledere legger opp til. Det vises heller ikke til dokumentasjon på at tilsynet er risikobasert og risikovurderingen er ikke oppdatert siden 2016.
– Klima- og miljødepartementet må følge opp sitt eget direktorat og sørge for bedre kontroll og mer effektive sanksjoner. Miljødirektoratet har for eksempel ikke mulighet til å gi gebyr for mindre overtredelser, til tross for at det er jobbet med å innføre dette siden 2014. Denne sendrektigheten kan være illustrerende på hvordan norske myndigheter har prioritert et problem som ingen her i landet kjenner på kroppen, men som kan få store konsekvenser for miljøet og folks helse i fattigere land, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen har oversendt undersøkelsen til Stortinget for videre behandling, inkludert flere anbefalinger om endring til Klima- og miljødepartementet og Finansdepartementet. De to departementene har ikke kommentert rapporten.
