Nye markeder for havvind vokser raskt over hele kloden, viser Norwegian Energy Partners, Norwep, sin årlige markedsrapport.
Markedsrapporten, som er utarbeidet av RCG Consulting, viser en dobling av lansert havvind-kapasitet på verdensbasis siste året, hvor en stor grad av prosjektsikring i nye markeder er i fremvoksende regioner.
Utviklingsaktiviteten skal ha stoppet opp i 2021, men interessen for markedet har så steget gjennom siste år.
Spesielt girer USA og Europa opp farten.
– Ambisjonene innen havvind er store i Norge og i resten av verden, sier Eirik Ellingsen direktør for havvind i Norwep.
200 mrd. euro
Ellingsen forteller at det er «prosjekt-bonanza» både i bunnfast og flytende havvind – hvor Brasil topper listen over mulige kommende prosjekter.
Deretter følger USA, Storbritannia og Kina. Sverige har nå også mulige utviklingsprosjekter på samlet 64 GW.
– Det europeiske havvindmarkedet er forutsatt ventet å firedoble seg i løpet av en tiårs periode. Deretter snakker vi om et globalt marked på over 200 milliarder euro i 2032, sier Ellingsen.
Den nylig lanserte eksportreformen for Norge har som mål å øke eksporten, utenom olje og gass, med 50 prosent innen 2030, og samtidig kutte de samlede klimagassutslippene med minst 55 prosent.
Første satsing ut er havvind, hvor offentlige og private aktører samarbeider for at norske selskap tar større andeler i det globale havvindmarkedet.
Innen 2030 skal Norge ta ti prosent av det globale havvindmarkedet. Det innebærer en omsetning på om lag 85 milliarder kroner.
Regjeringen setter av 50 til 90 millioner kroner til satsingen innen utgangen av 2023, avhengig av størrelsen på bidrag fra næringslivet.
– Skal Norge bli en verdensledende aktør på det globale havvind markedet krever dette en kraftfull, målrettet og koordinert satsing fra norske industribedrifter og myndigheter, sa næringsminister Jan Christian Vestre, da regjeringen la frem ny eksportreform.
Krevende ressurser
Per nå er over 1000 GW planlagt utbygd innen havvind globalt, opplyser Norweps havvind-sjef, Ellingsen. Det utgjør hele 83.000 vindmøller til havs.
– Hver av de 83.000 møllene har en høyde på opptil 260 meter, og er stor som en fotballbane, så spørsmålet blir om innsatsfaktorene er klar for dette, sier Ellingsen.
Innsatsfaktorer, også kalt produksjonsfaktorer, er ressursene som inngår i alle ledd av produksjonsprosessen. Som leverandører av stål, sement, fortøyning, havner, spesialskip, arbeidskraft og lignende.
Rapporten, som gir innsikt over hele forsyningskjeden for havvind globalt, anser begrensninger i verdikjedene som utfordrende – det kan resultere i at markeder i alle regioner står i fare for å miste ambisiøse prosjekter.
– Det blir nok den største utfordringen, men det er jo også en positiv utfordring, sier Ellingsen.
Henger etter
Ellingsen mener norske selskap i alle ledd av verdikjeden alt har et ess i ermet med lang og unik kompetanse fra olje og gass.
– Den må vi både utnytte og markedsføre internasjonalt. Samt har vi mange flinke unike norske leverandører. Så her er det bare å kjøre på, men vi må komme oss ut i verden for å trene og øve litt, sier Ellingsen.
- Norwegian Energy Partners, Norwep, sin årlige havvind-rapport inkluderer detaljoversikt over alle havvindprosjekter.
- Rapporten inneholder data og prognoser for den globale industrien, og gir innsikt i hele forsyningskjeden for havvind globalt.
- Norwep-satsingen ble startet av Norges Rederiforbund, Norsk Industri, Norsk Olje & gass, Energi Norge, Equinor og Statkraft. Olje- og energidepartementet, og Nærings- og fiskeridepartementet står også bak satsingen.
Hovedtrekk fra årets markedsrapport:
- Myndighetene vurderer i økende grad havvind som en stor del av løsningen elektrisitetsbehovet, og satser på markedet.
- Havvind vurderes i økende grad i kombinasjon med hydrogenproduksjon og karbonreduksjonsordninger i olje og gassindustrien.
- Fortsatt vekst i utviklingsporteføljen gjennom store fastbunns- og flytende prosjekter – for andre år på rad vokste den med over 200 GW i 2021 – til mer enn 1 TW.
Norwep jobber for å binde norske selskaper inn i internasjonale markeder. Bak organisasjonen står blant annet myndighetene, Norsk Industri, Norsk olje og gass og Rederiforbundet, samt storaktørene Equinor og Statkraft.
– Norge henger litt etter hva gjelder utbygging, men det vil ikke si at vi ikke skal være like gode – eller bedre enn utenlandske selskaper, sier Ellingsen.
Havvind-tek for ti mrd.
Norge har akkurat forlatt startstreken i et kappløp om å bli den nasjonen som erobrer havet med vindturbiner på dypt vann.
– I dag eksporteres det havvind-teknologi for ti milliarder kroner fra Norge, og dette tallet kan bli mye større alt etter hvor mye Norge satser på havvind, sier sjefforsker for energisystemer, John Olav Giæver Tande i Sintef.
- Sintef samarbeider med ledende industri for å redusere energikostnaden over levetiden (LCoE) for havvind, akselerere innovasjon og skape verdi.
- De lager analytiske studier, numeriske modeller, simuleringer, og laboratorieeksperimenter.
- Sintef utfører også feltmålinger og jobber med miljødesign.
Sintefs forskningsmiljøer innen havvind er verdensledende, og er brobyggere ut i det internasjonale markedet.
– Akkurat nå er havvind dyrere enn landvind, men kostnadene synker takket være forskning og innovasjon. Flytende havvind er fortsatt i startfasen, men Norge ligger i front på feltet, både når det gjelder forskning og teknologiutvikling, sier Tande.
Sintef samarbeider med ledende industri for å redusere energikostnaden over levetiden (LCoE) for havvind, akselerere innovasjon og skape verdier.
