– Vi er nødt til å ta kontroll, mener Sigbjørn Nordstrand.

Sigbjørn Nordstrand er administrerende direktør i Prodtex. Foto: Prodtex

Administrerende direktør i Prodtex snakker om roboter med laser, og tankene kunne raskt gått til fremtidsscenarier og sci-fi. Bruproduksjon har imidlertid ikke vært stort tema i Hollywood siden 1957, og det er heller ikke mye fiksjon rundt Ulsteinvik-selskapets produksjonsteknologi.

Fremtid, derimot. Nordstrand forteller til Kystens næringsliv at automatisering av sveiseoperasjoner gir industrien gode muligheter til å ta tilbake mye av den produksjonen som hittil har gått til lavkostland.

– Mer robotisering gir også mer aktivitet, og krever igjen flere folk. Vi snakker om ringvirkninger etter volum, sier han.

Jevner ut premissene

Og det stopper ikke ved bru og vei.

– Metoden kan brukes til alt mulig. For mange industrier kan det bety en mulighet til å jevne ut premissene.

Prodtex sine fabrikklokaler på Fiskåholmen. Foto: Prodtex

Flere i Prodtex-temaet har bakgrunn fra blant annet Kleven-verftet, og bruken av både laser og robotsveisere er velegnet nettopp for konstruksjon av stålkrevende skrog i ferger og i brønnbåter, men også til den gryende vindkraftindustrien.

– Det er rart med det. Selv med den kapasiteten som er i Europa og Asia, vil trolig utbyggingen av vindindustrien sprenge den.

Flere faktorer gjør automatisering dagsaktuell. Nordstrand nevner krigen i Ukraina og konflikten mellom vesten og Russland som en faktor.

- Det påvirker så klart leveringsspresisjonen fra lavkostland. Nå kan vi bli mer selvforsynt, og med høyere kvalitet.

Sveiser i en éngang

En ordinær produksjonssveis med MIG bruker både tilført materiale og varmepåvirkning til å binde stålet sammen, gjerne med flere sveisetråder i én skjøt.

– Laseren smelter selve stålet. For noen forbindelser tilsetter vi tråd i tillegg, såkalt laserhybrid, men det er altså selve stålet som flyter i hop, forklarer administrerende direktør.

Tilført varme ved bruk av laser er svært mye lavere enn ved tradisjonell sveis. Det gjør at deformasjoner i materialet reduseres, i tillegg til at det brukes mindre energi. Bruken av robotarmer sikrer i tillegg både jevnere og raskere sveis, hele 4,2 meter i minuttet.

– Sveiseskjøten blir forutsigbar, og lasersveisen gir svært god bruddstyrke og utmattingsegenskaper.

Det stopper imidlertid ikke der for metoden som allerede er i bruk i både fly- og bilindustrien.

Robotsveising på en brulokasjon. Her brukes det ikke laser, siden denne er svært farlig for øynene. Foto: Prodtex

– Skjøting av to stålplater krever normalt sveising fra to sider.

Lasersveis gjør jobben effektivt i ett, med sveising kun fra én side med full gjennombrenning.

– Først monterer og punktsveiser vi, deretter sveiser vi med laser. Vi har brukt metoden på sandwich-konstruksjoner med veldig gode resultater. Spennende, og jeg kan røpe at også Veivesenet er opprømt, sier Nordstrand.

Fraværet av manuelt arbeid gir også mulighet til å ta i bruk såkalt digital tvilling i planleggingsfasen. Det gjør at Prodtex simulerer alle arbeidsoperasjoner i forkant for å luke ut mulige og fordyrende problemer.

– Da kan vi se at vi har tilgang til alt under produksjonen, og kan gjøre en detaljert produksjonsplanlegging.

Bru er pilot for teknologien

Akkurat nå handler det mye om bru for Prodtex, som blant annet har prestisjeprosjektet Ya bru på Kvikne på sin kappe. Bilbruen på 55 meter åpner til sommeren, og blir den første av sitt slag med selskapets ennå unike produksjonsmetode. Også en mindre bru i Åfjord kommune er ferdigstilt og en tilsvarende i Sunndal skal sluttføres i løpet av året.

Det er nettopp her både lasersveis og robotstyrt produksjon kommer inn i bildet, og selskapet har et løpende forsknings- og utviklingssamarbeid med Statens vegvesen. Det startet allerede i 2020, med støtte fra Innovasjon Norge. Nordstrand skryter av samarbeidet.

– De små bruene gir metodikk og erfaringsgrunnlag for både oss og for Veivesenet.

Bruken av såkalt digital tvilling som planleggingsverktøy gjør at jobben senere kan utføres uten overraskelser og avbrudd. Foto: Prodtex

Det er nemlig en langt større konstruksjon som lokker i horisonten. Om fergestrekket over Bjørnafjorden mellom Bergenshalvøen og Stord blir en realitet, betyr det 110.000 tonn sveiset stål fordelt over 5,5 kilometer landfast vei. Bruken av Prodtex' metode er anslått til å spare inn en milliard bare i produksjonen av modulene som senere settes sammen.

Erfaringene skal med tiden gjøre langt større arbeidsoppgaver nær autonome, rimeligere og mer klimaeffektive. Produksjon av større objekter lokalt i Norge betyr nemlig at det spares på transport, for eksempel fra Kina.

– Store elementer lages ennå mest effektivt på fabrikk, og er kostbare on site der laseren ikke kan tas i bruk. Det er derfor snakk om store moduler som prefabrikeres sentralt og monteres lokalt.

Advarer norsk industri

Prodtex startet i 2018 som et rent teknologiselskap, i samarbeid med svenske Prodtex, og med kompetanse fra lokal, maritim industri. Eierskapet er imidlertid norsk, med flere av de ansatte inne på eiersiden i tillegg til Kleven & Co. Fabrikken sysselsetter i dag 16 ansatte i en tidligere verftshall, i tillegg til 10 ansatte på kontor i Ulsteinvik.

– I 2019 startet vi produksjonsanlegg i Vanylven. Dette betyr at vi kan produsere alt innen store stålkonstruksjoner, samtidig som vi utvikler og selger avanserte produksjonsceller til andre, sier Nordstrand.

Samtidig advarer administrerende direktør om at industrien i Norge kanskje ikke er like langt fremme digitalt.

– Mange land er kommet langt med automatiseringen, men vi har fortsatt en vei å gå her hjemme.

Mykvaren selskapet bruker er kanskje ukjent for industrien i Norge. Prodtex bruker en fransk programpakke som er standard i bilindustrien, i tillegg til smarte hjerner innomhus som programmerer ved behov. Målet er at sveiseoperasjonene blir så automatisert som overhodet mulig.

- Med tiden uten folk involvert.