Hun har fått med seg 18 av 19 politikere i kommunestyret på å si ja til et toårig utredningsprosjekt i samarbeid med blant annet selskapet Norsk Kjernekraft, som tross motstand fra regjeringen opplever å bli nedringt av kommuner som er interessert i kjernekraft.

Mandat for fremtiden

– Mitt mandat som ordfører er å utvikle kommunen vår. Vi har et prekært behov for mer kraft. Flere ganger i måneden må vi si nei til nye industriaktører eller eksisterende industri som vil utvide. Dette handler om fremtiden til et lokalsamfunn som over tid har opplevd nedgang i folketallet. Vi vil ikke flytte til Oslo, Trondheim eller Bergen. Vi vil bo i et levedyktig Aure, sier Brekken til Kystens Næringsliv.

Aure kommune
  • Aure er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den grenser til Heim (i Trøndelag) i øst og over fjorden i sør. Over fjorden ligger Kristiansund i vest og Tingvoll i sør. Smøla og Hitra ligger nord for Edøyfjorden.
  • Kommunen har i underkant av 3400 innbyggere og har nedgang i folketallet over tid.
  • Equinors anlegg på Tjeldbergodden er en hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet.
Kilde: Wikipedia

Hun mener at ingen kraftutbygging kommer uten ulemper for natur og samfunn. Selv om hun foreløpig kun har tatt initiativ til utredning og kunnskapsinnhenting, sier hun dette om hvor hun nå står i forhold til kjernekraft som energikilde.

– Moderne kjernekraft er den kraftproduksjonen jeg misliker minst. Landvind fører til store naturinngrep, og folk i Aure har sagt klart fra om at dette er noe de ikke vil ha. Gasskraft er interessant, men har store klimautslipp, og må derfor ha CO2-fangstanlegg. Havvind har vi en historisk stor satsing på, og det er bra, men den vil ikke alene dekke fremtidens behov, sier Brekken.

Equinors anlegg på Tjeldbergodden bidrar til et enormt kraftbehov i Aure kommune. Foto: HARALD PETTERSEN/EQUINOR

– Dessuten er både vind og sol uregulerbare kraftkilder som krever balansekraft. Med regjeringens enorme satsing på havvind vil vi også ha behov økte mengder balansekraft, og jeg er skeptisk til om vannkraften alene kan dekke dette behovet.

Bekken påpeker at havvind også beslaglegger stort areal, samtidig som det til liks med landvind er uregulerbar kraft som krever mye balansekraft.

– Det vi trenger er stabil strømtilgang, og her har kjernekraft etter min mening mange fordeler, sier Brekken.

Mange fordeler

Hun understreker sterkt at det er små modulære reaktorer av tredje og fjerde generasjon 3+ eller generasjon 4 hun ønsker å vurdere, ikke store anlegg av den konvensjonelle typen.

Kjernekraftverk av generasjon 2, som Tsjernobyl, ser hun på som noe helt annet som på ingen måte er aktuelt.

Slike små modulære kraftverk er lite arealkrevende og produserer store mengder kraft, samtidig som lekkasje og faren for ulykker med nedsmelting og eksplosjonsfare slik Bekken ser det er fjernet gjennom teknologiutvikling.

– Kjernekraft er også utslippsfritt i forhold til CO2. Dessuten er slike mindre anlegg ideelle for kommuner som har store punktbehov i form av industriområder og lignende. Her kan det settes opp små modulære reaktorer som forsyner industrien. Hos oss er Tjeldbergodden et godt eksempel. De har høyt CO2-utslipp og trenger masse kraft for å utvikle seg videre i tråd med det grønne skiftet. Dette er utfordrende uten stor økning i krafttilgangen, sier Brekken.

På Tjeldbergodden har Equinor bygd ut mottaksanlegg for naturgass fra Heidrunfeltet. Naturgassen blir blant annet benyttet som råstoff i en metanolfabrikk og en luftgassfabrikk.

Både privat og industri

En annen fordel slik Brekken ser det er at små modulære reaktorer med lokal beliggenhet krever mindre inngrep ved nettutbygging enn andre alternativer. Færre master og mindre linjestrekk sparer naturen om kjernekraftverket skal kobles til det ordinære strømnettet.

– Industri og privatkunder kan så inngå fastavtaler på strømleveranser. Dette er en vinn vinn-situasjon, mener Brekken.

Misfornøyd med motstand

I Arbeiderpartiet har motstanden mot kjernekraft vært betydelig, og partiet har inntatt en «vente og se-holdning».

Det samme gjør Energikommisjonen i sin rapport, der det konkluderes med at kjernekraft ikke er noe for Norge nå – men at man skal følge med på teknologiutviklingen.

– Jeg har fortalt partiet mitt at jeg synes dette er en passiv holdning. Det samme gjelder for Energikommisjonens innstilling. Vi er nødt til å utrede dette og innhente fakta, slik at avgjørelser blir fattet på oppdatert faktagrunnlag, sier Brekken.

Tar avfall på alvor

Aure-ordføreren sier at hun i utgangspunktet var en stor kjernekraftskeptiker, men at den akutte kraftmangelen fikk henne til å bli nysgjerrig på alternativet. Én av de tingene hun fremdeles mener må tas på høyeste alvor, er avfall og avfallslagring.

– Avfall er et problem. I fjerdegenerasjons reaktorer kan avfall gjenbrukes i produksjonen. Likevel må vi ha sikre og gode løsninger på håndtering og lagring av avfall. Men da må vi også undersøke dette og få fakta rundt dette. Mange andre land i verden har kjernekraft, det må kunne finnes sikre metoder, sier Brekken.

– Jeg tenker også at om noen skulle kunne komme opp med nye og enda bedre løsninger, så må det være oss i Norge. Vi er verdensledende på teknologi innenfor en rekke områder, og bør ha de beste forutsetninger for å klare dette.

Nestor er avfallsskeptiker

Asmund Kristoffersen er som tidligere stortingsrepresentant for Ap partikollega av Bekken. Han er også leder i miljø- og naturressurskomiteen i Nordisk Råd.

Hans erfaring gjør ham svært skeptisk til norsk satsing på kjernekraft i nær fremtid.

– Reaktorer av fjerde generasjon er ikke kommet i kommersiell produksjon. Det er disse som kan gjenbruke radioaktivt avfall slik at avfallsmengden reduseres betydelig. Jeg mener det i dag er grunn til å være engstelig på vegne av kommende generasjoner dersom Norge skal lagre radioaktivt avfall, sier Kristoffersen.

Hans utgangspunkt er at man etter rundt 70 år med atomkraft ennå ikke har noen løsning på hvordan avfallet lagres sikkert.

Asmund Kristoffersen (Ap). Foto: Johannes Jansson/norden.org

Avfallet vil slik han ser det være farlig for mennesker og natur i 100.000 år eller mer.

– Norge har eksempelvis ikke klart å rydde opp i avfallet fra Kjeller, sier Kristoffersen.

Usikker på norske løsninger

Sverige og Finland er lengst fremme på lagring av avfall i berggrunn, cirka 500 meter under bakken.

Han kan la seg overbevise om å være litt mindre utrygg på løsningen nå som eksperter har gitt klarsignal til denne lagringen – selv om han fortsatt er skeptisk.

– Før vi går videre med kjernekraft i Norge må vi være sikre på at også vi kan lagre på akseptabel måte. Sverige og en rekke andre land har vedtak på at man ikke vil motta radioaktivt avfall fra utlandet, sier Kristoffersen.