Nye Kystruten får ikke landstrøm. Toppsjef slakter regjeringens satsing på grønn skipsfart

– Ingenting gjøres for å flytte gods fra land til sjø. Rederier som har tatt store investeringer for å legge om til LNG, blir i stedet for «belønning» avgiftsbelagt for miljøvennlig drivstoff. Mye snakk og lite handling, sier administrerende direktør i Kystruten, Bent Martini, til Kystens Næringsliv.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) innrømmer at Norge har et stykke igjen før infrastrukturen i norske havner er god nok.

– Men regjeringen satte i gang arbeidet med ny politikk for grønn skipsfart med en gang vi tiltrådte, påpeker Eide.

Utslippsfrist

Kystruteskipene er foreløpig de eneste skipene som kan seile utslippsfritt i verdensarvfjordene og på kysten. Om bord på «Havila Capella» gjør kaptein Brynjard Ulvøy det han kan for å hindre utslipp og optimalisere drivstoffbruken.

Det monner likevel lite i den store sammenheng, ettersom det mangler både ladekapasitet og bunkringsmuligheter for miljøvennlig drivstoff i havnene.

– Ladekapasitet og infrastruktur er under enhver kritikk, sier Ulvøy.

Det eksemplifiserer han med at miljøvennlig drivstoff må kjøres fra Melkøya til Kirkenes med tankbil.

– I stedet kunne vi ha bunkret i Hammerfest der Melkøya ligger. Hvor miljøvennlig er det? Høl i huet, mener kapteinen.

– Vi ser på mer effektive løsninger for å bunkre LNG direkte i Hammerfest fra Melkøya, for dermed å kunne unngå frakt via tankbil. Det er imidlertid fortsatt mye byråkrati og svært lang saksbehandlingstid i Norge for å få godkjent å bunkring i de ulike havnene. Det er en begrensende faktor for det grønne skiftet, oppsummerer Martini.

Langt igjen

Et annet eksempel er lademulighetene for alle cruiseskipene i Geiranger. Der mangler det fortsatt ladekapasitet. Det er kun i Trondheim og Bodø det er mulig å lade slik de nye kystruteskipene har behov for.

Havnesjef i Geiranger, Rita Berstad Maraak, beklager at lite har skjedd på ladesiden. Hun påpeker at det er en viss fremgang for mindre fartøy, men at hovedutfordringen er mangel på fremføring av strøm til både Hellesylt og Geiranger.

– Når det i tillegg er mellom seks til ti års lang behandlingstid på konsesjon og usikkerhet med hensyn til cruisetrafikk etter 2026, så er det utfordrende å forsvare en såpass stor investering både for kommunen og private bedrifter, sukker Maraak.

Statsråd Barth Eide er ikke enig i denne kritikken.

– Norge har kommet langt i utrullingen av land- og ladestrøm, selv om infrastrukturen for klimavennlige drivstoff i norske havner ikke er god nok i dag. I slutten av 2022 var det etablert 105 ladeanlegg for ferger og passasjerbåter, mens 233 anlegg for ladestrøm enten var i drift eller i drift i nær fremtid. Enova har de siste årene støttet rundt 190 landstrømprosjekt med over 850 millioner kroner, sier han.

– Via Enova har vi også gitt bevilgninger i milliardklassen til bygging av skip som skal gå på hydrogen og ammoniakk, samt til knutepunkter for produksjon av disse drivstofftypene.

Mange initiativ, ingen støtte

Direktør Martini mener det er mange initiativer langs kysten som kunne vært støttet. For eksempel bruk av avfallsprodukter til produksjon av biogass som igjen bidrar til 90 prosent reduksjon av CO2, det vil si klimanøytralt drivstoff.

– Våre skip kan seile på biogass og kunne i så henseende bidratt i enda større grad til reduksjon av CO, fremholder han, og fortsetter:

– Det er også et paradoks at rederier som har LNG-drift på skip, som er et mer miljøvennlig drivstoff enn diesel, likevel blir påført høye CO2 avgifter og ikke får noe «belønning» for de ekstra investeringene rederiene har tatt for å bidra med reduksjon av utslipp.

Internasjonal rolle

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide påpeker at Norge jobber aktivt internasjonalt for å fremme en grønn omstilling av verdensflåten, samt tatt en ledende rolle med å innfase nullutslipp i innen flere fartøygrupper her hjemme.

– Vi har akkurat nå ute på høring foreslåtte nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter, og til turistskip og ferger i verdensarvfjordene. Regjeringen er opptatt av å få flere utslippsfrie skip i produksjon og på vannet, og vi vet at dette også er en forutsetning for å få opp en bedre infrastruktur for nullutslippsdrivstoff til skipsfarten, sier han.

For at utslippsfri skipsfart skal fungere, må man sørge for at denne både kan produseres, distribueres og brukes. Eide påpeker at det jobbes på alle felt for å sikre effektiv og sikker bruk av for eksempel hydrogen og ammoniakk.

– Vi ser likevel at det er barrierer knyttet til omstillingen til nullutslipps skipsfart og tilgang på ulike typer klimavennlige drivstoff. For å redusere disse barrierene kommer regjeringen nå med en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre klimavennlige drivstoff tilgjengelig, sier Eide.

– I den planen vil vi foreslå tiltak og virkemidler som kommer til å redusere barrierene. Regjeringen leder også et nordisk samarbeid om et veikart for innføring av bærekraftig klimavennlig drivstoff i Norden, blant annet med å opprette grønne korridorer for tidlig innfasing av utslippsfrie løsninger i fart i og mellom nordiske land.