– Arbeidsmiljøloven er ikke gullstandard på havet

De utgjør et umake par, Rederiforbundets Knut Arild Hareide og Sjømannsforbundets Kurt Inge Angell.

– Men vi snakker godt sammen …

– … noen ganger er vi rasende uenige, avbryter Angell.

– Og noen ganger forhandler vi godt sammen, retter Hareide – og dreier samtalen videre inn på ulempene med en for stor kjeledress.

Ikke kø på kaien

Sammen.

Det er veldig enkelt, mener Hareide:

– Det er ikke kø på kaien akkurat, bemerker han tørt.

Mandat og utvalg

– Det viktigste vi ønsker å få ut er at vi nå går i gang. Det innebærer arbeid med et mandat, og at vi må komme tilbake til sammensettingen av det offentlige utvalget, sa Marianne Sivertsen Næss til Kystens Næringsliv den gangen.

Hverken mandat eller sammensetting av utvalg er satt, men både sjømannsforbundene og arbeidsgiversiden skal være sikret plass, også i en egen referansegruppe.

– Det er helt klart behov for å se på skipsarbeidsloven og arbeidsmiljøloven i sammenheng. Arbeidsmiljøloven har i ettertid gjennomgått en rekke endringer, også på punktet om innleie, sa Næss.

Sjømannsforbundet manet til grundighet.

– Dette er et omfattende arbeid. Det er ikke bare å dytte endringene i arbeidsmiljøloven inn i skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven. Det er viktig nå at det ikke bare blir hastverk og lastverk, mente Angell.

Mangfold og kultur

Botemiddelet? Ikke likestilling alene.

– En mer mangfoldig kultur og et bedre regelverk, sier Angell.

Hareide samstemmer.

– Dette har vi bedt om lenge, skyter Angell inn. Han minner om at skipsarbeidsloven skulle vært revidert etter fem år.

– Nå er det gått 11 år, og arbeidsmiljøloven har fått 25 oppdateringer.

– Det går mye på arbeidsmiljø. I skipsarbeidsloven står det at man skal behandle hverandre pent; det er ikke lov å slå hverandre. Arbeidsmiljøloven er dypere oppdatert på mobbing og trakassering.

Det er momenter begge parter nå ønsker i lovverket, også ut mot havet.

– Her handler det om å føle seg velkommen om bord, sier Angell.

Opplevd inkludering

Det er her Hareides kjeledress kommer inn i bildet.

– Det er noe med hvordan du opplever inkluderingen. Kvinner forteller oss gjerne at de blir tatt godt imot, men at de ikke blir tilbudt tilpasset utstyr og fasiliteter, sier han.

Angell lister også opp for store klær, garderober i bøttekott – men også tiltak der det kan lønne seg å ha arbeidsgiverorganisasjonen i ryggen.

– Mulighet for arbeidstidsordninger der man kan tillate seg å være mor, eller far med et familieliv. Dette forventer de unge i dag skal være mulig, sier forbundslederen.

– Skal man få dette til å gå rundt, må man se på skiftordningene.

Angell trekker frem lokale ferger, der det kan etableres ordninger tilsvarende utenriksferger.

– Hardt og intenst i en periode, og deretter fullstendig fri.

Hareide mener det siste er en type argumentasjon som hører hjemme i forhandlinger og ikke over bordet som nå.

Mobbeundersøkelsen

– Og så gjorde vi en tilsvarende.

Hareide har ikke vært lenger i stillingen som administrerende direktør i Norges rederiforbund enn at han ennå tar seg i å bruke «vi» om Sjøfartsdirektoratets arbeid.

– Bare null er akseptabelt. Tematikken jobber vi allerede sammen om i IMO. Nå er det svært viktig å jobbe sammen inn i en moderne tid. Der kan vi bli best i verden.

Fremdeles forhandlingstema

– Vi er avhengige av hverandre, og har løst veldig mye i tarifforhandlinger, sier Angell og blir avbrutt av Rederiforbundets toppsjef.

– Noen av spørsmålene blir jo fremdeles typiske forhandlingstema, presiserer denne.

Ett typisk tema blir å få etterutdanning inn i selve lovverket.

– Så kan vi krangle om hvem som skal betale for hva. Samtidig kommer det nye og til dels farlige energiformer om bord. Da må vi ha bevisstgjøring og opplæring. Å få det bort fra tariff og inn i lovverket er en drøm, mener Angell.

Hareide minner om at samarbeidet har to roller. Men:

– Ingen av kan være fornøyde med dagens situasjon, sier Angell.

Ikke skyte på hverandre

Det videre arbeidet frem mot et nytt lov- og regelverk skal altså skje i samarbeidets ånd.

– Ingen er uansett tjent med at Sjømannsforbundet og Rederiforbundet sitter og skyter på hverandre. Vi må passe på at lønningene ikke blir dumpet, og de skal prøve å holde oss i sjakk. Det er en kjemigreie vi har fått til å fungere.

Intensjonen om å gjøre forbedringer er begge enige om, samstemmer de med et frampek mot tredjepart: myndighetene.

– Om vi to blir enige, kan det selvsagt ikke gå ut over sikkerheten, sier Hareide om prosessen fremover.