– Burde være standard, mener Lone om det som gjorde at hun valgte yrke på havet

– Jeg hadde ikke søkt ellers.

Ørlendingen og nessaren Lone Berg Ness (27) mener det er én grunn til at hun i det hele tatt valgte nautikkutdanning.

– Det var at de hadde en ordning der praksis var integrert i studieløpet, sier hun til Kystens Næringsliv.

– Da hadde jeg gått tre år forgjeves.

Praksisen underveis

Det fireårige studieløpet hadde oppstart i Haugesund i 2022, ved Høgskolen på Vestlandet.

Berg Ness var del av oppstartskullet.

Pilotprosjektet Nautikk med integrert praksis gir mulighet til å ta bachelor der kadettiden inngår i selve studieløpet. Alternativet er å fullføre praksis etter bachelorgraden.

Så langt er Campus Haugesund første og eneste med dette studieløpet.

– Absolutt noe som burde vært standard, slik det er med sykepleie- eller lærerutdanning, mener Berg Ness.

Veien videre

For at programmet skulle godkjennes som opplæringsstilling, ble det i 2022 gjort en midlertidig tilpasning i statens tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk. Nå har regjeringen besluttet å forlenge denne også for studentene som starter i 2025.

Ordningen er med andre ord besluttet videreført, i første omgang slik at piloten får to fullendte studieløp å vurderes ut fra.

Tiltaket er del av regjeringens satsing på å øke rekrutteringen til nautikkfagene, heter det fra Nærings- og fiskeridepartementet.

– Det er tydelig at et sammenhengende utdanningsløp er attraktivt, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

– Det er Kunnskapsdepartementet som vil ta stilling til spørsmålet om ordningen kan gjøres permanent når det eventuelt foreligger en søknad om dette fra Høgskolen på Vestlandet.

Passer ikke alle

Kompetanseansvarlig Johanne Marie Trovåg i haugesundrederiet Knutsen Group sier til Kystens Næringsliv at rederiet ser store fordeler i løsningen.

– Vi ønsker utdanning med praksis som standard for all maritim utdanning. Å koble teori med praktisk erfaring gir studentene de beste forutsetningene for læring og gir norske sjøfolk totalt sett en bedre utdanning.

Samtidig peker hun på at det ikke kan passe alle rederier.

– Vi har forståelse for at en slik ordning ikke vil passe 100 prosent med rederiets skiftordning, ettersom dette skal gjennomføres bredt og rederinæringen ikke har felles skiftedatoer.

Felles forståelse mellom rederier og utdanningsinstitusjonen kan imidlertid gjøre utfordringene «så få og små som mulig», fortsetter hun.

Halvveis i studieløpet

Kadett og student Berg Ness minner om at mange kan være litt redde for nye ting.

– Ikke alle trives på sjøen, ikke alle har vært på båt. Andre kan på fjerde året finne ut at de er fargeblinde eller kronisk sjøsyke.

Hun tror at det er langt enklere å fullføre studieløpet når usikkerheten er borte, og man vet hva som faktisk venter etter fullførte studier.

Berg Ness er halvveis i sitt eget studieløp, og har så langt vært på «Edda Breeze» gjennom Østensjø-rederiet.

Praksisen gir viktige minneknagger for teorien, røper hun.

– Når vi har om navigasjon, kan jeg tenkte tilbake til praksisen fra første året. Det samme gjelder for maskinlære. Mange av oss har jo aldri vært på båt.

Den erfaringen har imidlertid Berg Ness.

– Ikke store båter, bare servicebåter i oppdrett.

Ønsker flere kvinner om bord

– I november går jeg trolig over på et supplyskip, etter å ha gått i land fra «Edda Breeze».

– Jeg skulle selvfølgelig ønsket at det var flere kvinner om bord, og flere på min egen alder. Det kan fort bli litt ensomt ute på havet.

Det er noe hun tror kan har betydning for flere.

– Selv er jeg sosial og glad i å trene. Hvis det ikke er noen å trene med, kan det fort bli kjedelig.

– Østensjø har vært veldig proffe, og overstyrmannen har hatt ansvaret om bord. Samtidig har jeg hatt mulighet til å ta kontakt med skolen om det skulle være noe.

– Det har vært litt frafall, og i dag er vi 29 studenter. Tilsvarende var det 11 kvinner som startet, med 8 tilbake i dag, forteller Berg Ness.

Rederiforbundet blant pådriverne

Karin Gjerløw Høidahl i Norges rederiforbund sier til Kystens næringsliv at hun og resten av forbundet er svært positive, både til piloten og at den videreføres.

Høidahl er seksjonsleder for kompetanse, rekruttering og utdanning.

– Rederiforbundet og flere rederier var pådrivere for at piloten ble gjennomført. Her dannes et kjempeviktig kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan bygge maritim utdanning fremover.

– Det er selvfølgelig mange sider ved ordningen, og det krever mye – både fra skolene og rederiene. Det er jo snakk om nye måter å jobbe sammen på. Det som er viktig nå er å få skikkelig innsikt, både om kunnskapsutbyttet og gjennomføringen.