– Den maritime næringen overrasket meg
Sigvald Sveinbjørnsson i stiftelsen Maritime Bergen drar til Kuala Lumpur i ferien. Han har bare én plan.
Min sommer
- Navn: Sigvald Sveinbjørnsson.
- Alder: 43 år.
- Hvor i landet: Bergen, Vestlandet.
- Jobber som: Daglig leder i Stiftelsen Maritime Bergen.
- Sivilstand: Gift, to barn.
– Den var utlyst og jeg søkte. Etter en prosess med rekrutterer og ansettelsesutvalget fikk jeg et tilbud.
– Hvor stor og allsidig den maritime næringen er på Vestlandet. Som tidligere sjefredaktør og mangeårig næringslivsjournalist antok jeg at jeg hadde ganske god oversikt, men denne bransjen er mye større og bredere enn jeg visste.
– Vi pleier dra på langtur hvert andre år. I fjor var det Nord-Tyskland med bil og ellers rundt om kring. I år reiser vi til Kuala Lumpur i Malaysia. Det eneste som er planlagt er ett restaurantbesøk, ellers tar vi alt på sparket.
– Vi spiser det meste, men lite kan stille opp med mat en griller selv. Får jeg tak i hvalbiff eller en godt modnet grasforet storfebiff fra Vestlandet, så er dagen sikret. Det er så godt at tilbehøret ikke betyr noe.
– Jeg kjeder meg fort, men er flink til å sove når jeg kan. En dag i solen, gjerne på terrassen i shorts og t-skjorte. Dessverre er aldri mobilen langt unna. Men timene går fort på slike dager.
– Jeg har mange som jeg inspireres av, men jeg klarer ikke å trekke frem ett menneske. Det er nok summen av ganske mange folk jeg har møtt og lest om oppgjennom. Men noen som jeg vil anbefale folk å inspireres av er folkene som bygget opp maritime bedrifter i Bergen fra den gangen byen var landets største og frem til nå. Steike, for noen risikotagere dette var! Slikt trenger vi mer av i våre tider.
– Skal jeg være helt ærlig er det mobilen. Jeg har et avhengighetsforhold til den dingsen som blir mer og mer plagsomt. Planen for ferien er å presse skjermtiden ned i til det absolutte minimum, men jeg har ikke store forhåpninger. Så godt kjenner jeg meg selv.
– Uff, tabbene jeg har gjort oppgjennom er mange – og jeg har ingen problem med å le av dem jeg husker. Resten har jeg fortrengt. Livet består jo mest av selvpåført motgang og nederlag, gjør det ikke?
– Jeg prøver alt jeg kan å ikke la meg provosere, men må øve meg hver dag. Det hjelper å ikke ta seg selv så høytidelig. Jeg er fra naturens side sta, altså svært sta, det er en dårlig kombinasjon med å være lett antennelig. Det viktigste er å forstå hvorfor andre mener noe annet enn deg. Det kan jo være at de har et poeng?
– Uff, været er for fint til å svare ærlig på det spørsmålet, Dag! Men tilfredstillelsen i et godt stykke arbeid, det gjør meg glad. Ellers er det vel for meg som de fleste andre: Godt vær, sol og folk med humor pleier å hjelpe på humøret og fremkalle det vi kaller glede.
– Jeg går i Harmonien hver torsdag. Det er helt strålende. Nå venter jeg bare på at sesongen skal starte igjen. Fikk med meg litt under Festspillene, som var veldig bra – spesielt åpningsforestillingen.
– Det blir en travel høst: Vi har en rekke prosjekter som skal sjøsettes i høst, blant annet Bergen International Shipping Conference 18. oktober. Blir nok å holde fingrene i og hodet opptatt av. Men først: ferie, slik at kropp og sinn er klar for en travel høst og vinter. Det er deilig, det også.