«Fjorgyn» maktesløs i kampen mot «spøkelsesfiske»
– Ingen sjanse for å ta alt, mener Fiskeridirektoratet, som advarer om at ressursene er for små. Det gir store konsekvenser.
Tapte fiskeredskaper utgjør en økende miljøtrussel i norske farvann. Langs norskekysten ligger tusenvis av garn, teiner og ruser igjen på havbunnen. Disse redskapene fortsetter å fangste fisk og skalldyr – uten at noen drar dem opp.
Det kan redskapene gjøre uhindret i åresvis, mens nytt «agn» tilføres kontinuerlig.
Kan gå tom for fisk
Fenomenet er kjent som «spøkelsesfiske», og fører til unødvendig død blant marint liv, i tillegg til at det bidrar til forsøpling av havet.
Tapte redskaper skaper med andre ord en ond sirkel på havbunnen: Fisk og krabber setter seg fast og dør, og de døde dyrene tiltrekker seg enda flere. Over tid kan hele økosystemer bli påvirket, spesielt i mindre fjordområder.
Fjorder kan, ifølge forskningsrapporter, gå tomme for fisk.
Sjøtjenestens muskelbunt
Den røslige katamaranen stod ny i starten av 2024, og er bygget ved Oma Baatbyggeri.
Begrenset kapasitet gjør at båten ikke rekker over mer enn en brøkdel av redskapen som er tapt. Direktoratet gjennomfører ett hovedtokt i året for å rydde i fiskefeltene, i tillegg til å gjøre bruk av større, innleide fiskefartøy.
– Vi må jo bare stikke fingeren i jorden og si at: vi har ikke sjans slik det er nå – med én båt for å hente opp tapte fiskeredskaper i Norge.
Store mørketall
Tall fra 2024 viser at over 5000 redskaper ble meldt tapt av fritidsfiskere alene, i tillegg til rundt 200 fra yrkesfiskere. Det faktiske antallet antas å være betydelig høyere.
Fiskeridirektoratet jobber nå med tiltak for å redusere problemet, blant annet utvikling av nedbrytbare redskaper og teknologi som gjør det lettere for fiskere å finne igjen utstyret selv.