Både rederi, baseleverandør og representanter for norsk skipsverft frykter at politiaksjoner av denne typen kan føre til tapte inntekter for norsk industri.
Mistanke ved innreisekontroll
Som politiadvokat var Fjellstad involvert i vurderingene som ble gjort i forbindelse med politiaksjonen. Han forteller at politiet ikke ønsker å gå i detalj på hvilken informasjon man hadde i forkant av kontrollen.
– Men jeg kan opplyse at fartøyet kom i fokus i forbindelse med opplysninger som fremkom ved innreisekontroll av en av de aktuelle sjømennene. Vi valgte derfor å foreta en utlendingskontroll om bord i skipet.
Politiet mistenkte at skipet var i opplag, noe som ville medført krav om visum dersom det var såkalt tredjelandsborgere om bord.
Kommunikasjonsdirektør Bård Stenberg i rederiet PGS mener at politiet enkelt kunne avklart dette forholdet ved å ta kontakt på forhånd.
Rederiet ble i etterkant «frikjent» nettopp fordi fartøyet ble vurdert til å være i aktiv tjeneste etter varslet kontrakt i desember og allerede gjennomført klassing i Danmark.
– Vi hadde opplysninger som ga grunn til å tro at skipet var i opplag. Da vi kom om bord i skipet, ble det avklart at det befant seg mer enn 30 sjømenn om bord, tredjelandsborgere som ikke hadde visum. En slik utlendingskontroll blir ikke forhåndsvarslet. Avklaringer skjer i etterkant i form av merknader og forhåndsvarsel, sier Fjellstad.
Klar over omdømmeforhold
Når det gjelder tapt omdømme for rederi og mulig inntektstap i industrien som følge av slike aksjoner, sier Fjellstad at omdømmemessige belastninger alltid er en utfordring i de sakene politiet arbeider med.
– Denne saken fikk en relativ stor medieinteresse lokalt, og det er forhold rundt det mediemessige som politiet ikke alltid rår over. Pressen har som kjent også andre kilder enn politiet. I denne saken var vi veldig klar over den omdømmemessige konsekvensen dette kunne få for rederiet, sier Fjellstad.
– Da saken etter kort tid ble avklart og avsluttet, valgte vi derfor å gå ut med en pressemelding som var tydelig på at verken rederiet eller sjømennene hadde brutt regelverket.
Denne informasjonen ble sendt ut fem dager etter aksjonen. Rederiet ble gitt en frist på sju dager til å svare ut påstandene om at skipet var i opplag.
Utenfor det daglige
Fjellstad påpeker at det var dokumentasjonen rederiet fremla som fikk politiet til å konkludere med at fartøyet ikke var i opplag.
Både rederiet, Norske Skipsverft og Fjord Base etterlyser i etterkant av aksjonen en avklaring rundt det som oppfattes som et komplisert regelverk for å unngå episoder av denne typen.
På spørsmål om hvorvidt regelverket er vanskelig å forstå og tolke, svarer Fjellstad slik:
– Jeg er noe usikker på om jeg vil beskrive regelverket som vanskelig å forstå og tolke, men det er nok et regelverk som ligger utenfor det som den alminnelige politi og påtaleansvarlige arbeider med til daglig. Regelverket må i så måte betraktes som «spesialfag» hos politiet, og håndteres i hovedsak av ansatte på grense- og utlendingsseksjonene i politidistriktene. Denne kontrollen ble gjennomført av ansatte ved politidistriktets operative utlendingsseksjon.
– Klart mandat
Politiadvokaten påpeker at politiet har et klart mandat når det gjelder å avklare om utlendinger som befinner seg i Norge har lovlig opphold.
Bedriftskontroller, kontroll på flyplasser og andre knutepunkter, herunder kontroll med utlendinger om bord på norske fartøy, er blant virkemidlene i dette arbeidet.
– Vi prøver å arbeide kunnskapsbasert, og vår kontroll på skipet denne dagen var ikke tilfeldig, men basert på informasjon hentet både fra egne og åpne kilder.
