– Hurtigbåt-problemene skyldes feil teknologivalg

Batterier gir tunge skrog og fartsutfordringer. Rune Knapstad har en annen løsning: Den kutter batteriene med 70 til 80 prosent.

Rune Knapstad er daglig leder i Helinor Energy i Førde.
Rune Knapstad er daglig leder i Helinor Energy i Førde.Foto: Helinor Energy

– Ferger? Ja, absolutt. Men ikke hurtigbåter.

Rune Knapstad i Helinor Energy er ikke i tvil om at mye ville vært annerledes om batterier ikke hadde spilt så stor rolle.

Eller vekt.

Daglig leder i Førde-selskapet mener at satsingen på helelektriske hurtigbåter langt på vei er en blindvei, og i hvert fall en noe tung elefant i rommet.

Slik vil Helinors Powerbox brenselscelle for hydrogen se ut om bord.Foto: Helinor Energy

Har fått konsekvenser

– Det som overrasker meg er hvor tungt fartøyene ligger i sjøen, med voldsom maskinbruk vei kai.

Knapstad tror at det er lenge til bransjen kan se en vektreduksjon som monner. Ikke uten å ta ut batteriene. Konsekvensene har vist seg, mener han.

Det er trasig det som nå skjer med Brødrene Aa. Summen av disse utfordringene stammer fra at batterielektrisk drift med store batterilagringssystemer, lading over kai, og at diesel-reservegeneratorer om bord på disse fartøyene er feil teknologivalg fra oppdragsgiver.
Les mer om situasjonen Brødrene Aa står i her:

Løsningen ligger i PEM-celler

Her er PEM-brenselsceller løsningen, mener Knapstad.

Det er her Helinor Energy kommer inn i bildet.

Modulene selskapet utvikler er ifølge selskapet kompakte og godt egnet for blant annet hurtigbåter.

Det er trasig det som nå skjer med Brødrene Aa

Rune Knapstad

– Vår løsning er moden, gjennom en teknologiutviklingsavtale på niende generasjon fuelceller.

– Bare å montere, med andre ord?

– Løsningen til Boston-selskapet Nuvera Fuel Cells LLC er celler som tradisjonelt har vært brukt i tunge maskiner. Der har ikke vekt vært en faktor å ta hensyn til. Vi er på vei med en modifisert utgave.

Samtidig hevder en forskningsrapport fra MoZEES-prosjektet ved Institutt for energiteknikk at 51 av 73 norske hurtigbåtfartøy ville vært tjent med nettopp hydrogendrift. Skillet går mellom kortere og lengre ruter.

Risikoavlasting for ny teknologi

For verftsbransjen handler en eventuell overgang til ny teknologi om at kundene og markedet er villig. Risikoen må også være håndterbar – og løsningene godkjente.

Kontraktsbetingelser som dagbøter og fartssanksjoner gjør at det er en høy grad av risiko i denne typen prosjekter.

Gunnar Jan Oma

– Alternativet er at prosjektene må få motta risikoavlastning, mener Gunnar Jan Oma i Oma Baatbyggeri.

For daglig leder ved båtprodusenten er det viktig at teknologien som tas om bord i et fartøy er godkjent, velprøvd og gir en høy grad av sikkerhet, sier han til Kystens næringsliv, og minner om at hurtigbåtene skal frakte passasjerer i alle aldre og helsetilstander.

Oma peker også på virkemidlene som ligger i kontrakten mellom kunde og båtprodusent.

Gunnar Jan Oma i Oma Båtbyggeri.Foto: Privat

– Kontraktsbetingelser som dagbøter og fartssanksjoner gjør at det er en høy grad av risiko i denne typen prosjekter.

Oma understreker at de som båtbyggere er positive til ny teknologi og nye løsninger, også hydrogen. Men at løsningene må være godkjente og bør være gjennomprøvde.

– Det som er av tilgjengelig løsninger kan være krevende å få til, og verftene sitter som regel med risikoen. Slik vi erfarer det, er leverandørene bare villige til å ta begrenset risiko. Rederne må på sin side ha forutsigbarhet i henhold timeplaner og avtaler i kontrakten.

Det setter verftene i noe av en skvis – og gjør det å innføre ny teknologi utfordrende.

– Bygger man på kjent teknologi, har man bedre forutsetninger til å lykkes, avslutter Oma.

70–80 prosent mindre batteri

– Vi har designet et lettere og mer kompakt produkt, tilpasset bruk i alle typer fartøy, sier Knapstad i Helinor.

Mindre, modulære brenselsceller som kan skaleres opp til flere megawatt, og tilsvarende 70 til 80 prosent reduksjon i vekt og plasskrav for batterier om bord.

Helinor Energy sin modulære løsning, Power Box, er for tiden under utvikling. Tidsperspektivet er 18 måneder frem til en første pilotløsning og videre kommersialisering.

Slik vil Helinors Powerbox brenselscelle for hydrogen se ut.Foto: Helinor Energy
Selv om to konkurrenter allerede har sikret seg DNV-godkjenning på PEM-moduler, har de en head start, mener han.

– Vi heier på konkurrentene, men vi starter også med velprøvd hyllevare redesignet til våre egne unike, og skalerbare løsninger. Det skal igjen gi redere muligheten til å fase løsningen trinnvis inn i retrofit.

Tiden er riktig

Selskapet etablerte seg på Fjordbase i Florø i 2023, med 1800 kvadratmeter, store planer om full produksjon og 30 ansatte. I dag er det en langt mer nøktern organisasjon som har flyttet inn i Sunnfjord skaparhus hos Hellenes på det gamle verftsområdet til Westcon i Førde.

Nå skjer ting i takt

Rune Knapstad

– Et vanskelig kapitalmarked, forklarer daglig leder, og supplerer med at «hydrogenmarkedet har vært preget av utsettelser».

Oppstarten i Førde er bedre timet, tror han.

– Nå ser vi at FuelEU og IMO-reglene har kommet for fullt, som betyr at vi står overfor et globalt regulert marked. Mange av de foreslåtte løsningene er midlertidige og gir ikke ekte nullutslipp.

Det lover Helinor sin løsning å kunne levere. Overgangen må skje innen 1. januar 2028, for å unngå dagbøter.

– Nå skjer ting i takt. Infrastrukturen er i ferd med etableres, og knutepunktene har fått Enova-støtten som skal til.

Italiensk eier

Helinor Energy er nylig gjort deleid mellom Jan Elling Helvig og Hydrogen Innovation Holding. Bak sistnevnte står eierne bak italienske OMB Valves.

Italienske OMB Valves kan spille en viktig rolle når Helinor med tiden sikter globalt. I Italia står 10.000 kvadratmeter med produksjonsfasiliteter til nordmennenes disposisjon.

– Norge er driveren i elektrifisering, samtidig som klima er et globalt problem. Vi er en del av løsningen, og tanken er å ha en franchisemodell for produksjon av våre produkt.

Slik vil Helinors moduler av brenselsceller for hydrogen se ut.Foto: Helinor Energy
– Hvilke marked sikter dere mot?

– Først og fremst Norge og Europa, deretter Asia. Kina, Japan og Korea som har de store markedsandelene av nybygg.

Om å tøye strikken

Daglig leder i Hurtigbåtforbundet, Bjarne Rygg, sier til Kystens Næringsliv at for hurtigbåt i Norge så handler mye om ikke å tøye den berømte strikken for hva som er mulig.

– Det er ikke det Norge har bygget seg stort i segmentet på.

Bjarne Rygg

– ABC i bransjen er lav vekt og lav motstand. Det vi ser i dag er at disse viktige prinsippene i mindre grad blir hensyntatt.

Rygg sikter til stadig tyngre, større og mer komplekse systemkonsepter om bord, for å opprettholde både fart og rekkevidde.

Bjarne Rygg er Daglig leder i Hurtigbåtforbundet HRF.Foto: Foto © Andreas Eikeseth Nygjerd

– Det er ikke det Norge har bygget seg stort i segmentet på.

Han er ikke negativ til hydrogen som en utfordrer for helelektrisk drift. Samtidig minner han om at mange tror gjennomprøvde løsninger for hydrogen ligger «noe frem i tid».

– Alt handler om sikkerhet, lav vekt, rekkevidde og robusthet. En hurtigbåt er noe annet enn en ferge, med kompliserende faktorer som fart, motstand, frekvens, bevegelse og akselerasjon.

Rygg har tro på at egnede konsepter med hydrogen og batteri kommer og vil kunne leve godt, både sammen og side om side. Det er ikke enten eller: man vil se ulike energibærere.

– Det kommer mange spennende konsepter, det er sikkert. Men vi er avhengige av at det er fullt utprøvd før det settes om bord.

(Vilkår)
Publisert 13. May 2025, kl. 03.01Oppdatert 13. May 2025, kl. 14.05
Oma BaatbyggeriBrødrene AaHelinor EnergyHydrogenHurtigbåtforbundet