– Norge var en pioner da innovasjonsprogrammet ble startet for 20 år siden. I startfasen hadde det stor betydning. Bedrifter fikk nye kontakter, samarbeid ble generert og samarbeidene førte til stor utvikling. Programmet var drivende, sier Normann til Kystens Næringsliv.

Uklokt med avvikling

Han har doktorgrad i industriell økonomi og er nå dekan på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. I sin tidligere jobb som sjefsforsker ved NORCE forsket han blant annet på innovasjonsklyngene.

Norwegian Innovation Clusters
  • Norwegian Innovation Clusters er et statlig finansiert klyngeprogram.
  • Nærings- og fiskeridepartementet og kommunal og moderniseringsdepartementet finansierer programmet.
  • Programmet har nivåene GCE, NCE, Arena Pro og Arena, og er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet.
  • Arena er et treårsprogram, Arena Pro et femårs program og GCE et 10 års program. NCE er ikke lenger et program, men et merkenavn som klynger kan kvalifisere seg til.
  • Klyngeprogrammet startet i 2002, og det er Innovasjon Norge som fordeler midlene innenfor bevilgningene innenfor det enkelte klyngeprograms tidsperiode.
Kilde: Innovasjon Norge

Owe Hagesæther, administrerende direktør i klyngen GCE Ocean Technology, har overfor Kystens Næringsliv etterlyst sterkere statlig engasjement og en strategi når samtlige 28 klynger i Norwegian Innovation Clusters i løpet av de tre kommende årene skal ut av den statlige støtteordningen.

Til tross for at han ser innovasjonsstøtten som vel investerte statsmidler, mener Normann at Hagesæther har et poeng på dette området.

– Det vil være uklokt å bare avvikle klynger og det statlige engasjementet når finansieringsperioden er over. Det trengs kontinuerlig utvikling. Er det sånn at dagens klynger ikke har fått noe signal om framtiden etter at programstøtten løpet ut, må man se på hvordan programmet ledes, sier Normann.

Må forvalte verdiene

Her mener han at myndighetene må ta på seg investorbriller og sørge for å forvalte verdiene de har skutt inn i klyngene over tid på best mulig måte.

– Dette handler om samfunnsutvikling og innovasjon. Ikke alle klynger har fungert like godt, og det er naturlig at ikke alle lykkes. I løpet av programmets levetid har noen blitt avviklet i det stille. Det er likevel viktig at myndighetene har klare tanker om hvordan man skal fortsette å skape resultater i de velfungerende klyngene, sier Normann.

Regler er ikke nok

Anne Marit Bjørnflaten, statssekretær for næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), har overfor Kystens Næringsliv påpekt at klyngene er godt informert om utløpstiden for støtteprogrammet – som bunner i statsstøtteregulativet og konkurranseregler i EU og EØS.

Forskjellen på klyngeprogrammene
  • De ulike programmene har ulike finansieringsgrenser, men maksimalt støttebeløp er 50 prosent av samlede driftsutgifter.
  • Arena-klynger kan få inntil to millioner kroner årlig, 12 Arena Pro-klynger inntil tre millioner årlig og GCE-klynger inntil ti millioner årlig. De tidligere NCE-klyngene fikk også inntil ti millioner årlig.
  • Programmet Arena: For bedrifter som ønsker å styrke langsiktig innovasjonsevne gjennom samarbeid.
  • Programmet Arena Pro: Skal stimulere klyngene til viderutvikling av klyngens strategiske betydning utover å være en koblings- og samhandlingsarena.
  • Programmet GCE: Verdensledende klynger med potensiale til å skape vekst i internasjonale markedet.
  • Tidligere NCE: Målretting, forbedring og akselerering av pågående utviklingsprosesser i norske klynger.
Kilde: Innovasjon Norge

Hun mener den tydelige avgrensningen i programmet er med på å skape forutsigbarhet for klyngene. Normann synes ikke dette helt er godt nok.

– Etter mitt syn kan man ikke bare si at lover og regler er sånn og sånn, derfor kan vi ikke gjøre det annerledes. Når en tiårsperiode med statlig støtte er over, må myndighetene analysere hva de har vært med på og ha tanker om hva dette skal bli videre, sier Normann.

Betydelig omsetning

På generelt grunnlag påpeker han at tilskudd til innovasjonsklynger er noen av de smarteste næringsinvesteringene AS Norge har gjort og kan gjøre.

I en ideell verden uten konkurranseregler og begrensing på statlige midler, mener han at det burde bli skutt inn mer penger i klyngene – rett og slett fordi de genererer overskudd.

– Omsetningen bedrifter som samarbeider med klyngene representerer, er betydelig. Nettopp derfor er det også så viktig å forvalte klyngene riktig, sier Normann.