– Nå prøver vi å redde de arbeidsplassene vi kan redde. Målet vårt er selvsagt null oppsagte.

– En lang prosess med mye uenigheter, oppsummerer tillitsvalgte Raymond Veivåg i Sjømannsforbundet til Kystens Næringsliv.

Rederisjef mener sjøfolk må ta uforholdsmessig stor del av kuttene. Belager seg på oppsigelser.

Les mer

Nyheten om dramatiske kutt i Havforskningsinstituttet kom tidlig i desember i fjor. Det ble tidlig klart at Rederiavdelingen måtte ta de største kuttene. I sum og antall hoder innebærer dette blant annet ett forskningsfartøy og 25 stillinger til en samlet verdi av 50 millioner kroner.

Nå håper de ansatte at staten velger å kompensere for dieselprisene, slik det ble gjort for Kystvakten.

170 millioner

Nylig, og etter det første allmøtet siden behovet for kutt ble gjort kjent, ble det lekket tall som kunne indikere at instituttet skulle ta 120 millioner i kutt, i tillegg til de 50 millionene Rederiavdelingen skulle ta.

Det er ikke tall Veivåg mener det er ryddig å forholde seg til, spesielt ikke i lys av den tidlige prosessen etter at kuttene ble gjort kjent.

– I starten forandret tallene for kuttene seg hele tiden. Vi visste ikke hva vi skulle forholde oss til.

Han mener at det ble både feil og uryddig å gå ut med både størrelse og fordeling i en intern melding, som tilsynelatende varslet om samlede kutt i 170-millionersklassen.

– Dette er jo fremdeles en pågående prosess med forhandlinger.

Kystens Næringsliv har spurt toppleder i Havforskningsinstituttet, direktør Nils Gunnar Kvamstø, om hva som ligger bak underskuddet og hvordan dette er tenkt fordelt.

– Det er to kapitler i statsbudsjettet med to ulike formål, og det er Stortingets oppgave å bevilge midler til å drive disse. Det er viktig at hvert kapittel har oversikt og kontroll på sine respektive poster, forklarer han overfor Kystens Næringsliv om fordelingen av henholdsvis 50 millioner kroner på rederi og 120 millioner kroner på den landbaserte delen av konsernet.

– Fordelingen av de 120 millionene er på hovedpostene i budsjett- og økonomistyringen ved instituttet.

På spørsmål om hvordan kuttene skal fordeles, svarer han slik.

– Det er utarbeidet en tiltaksliste som gjelder hele HI. Kostnadene må kuttes – så vi ser på alt fra nyansettelser, kurs, reiser og nyansettelser til tokt- og feltaktivitetene våre.

Tas med på råd nå

Ulike tillitsvalgte har kritisert ledelsen for mangelfull informasjon og hemmelighold underveis i prosessen. Sett fra rederidelen av instituttet mener Veivåg at motparten har lyttet til kritikken.

– Nå er vi der at vi tas med på råd. Starten ble helt feil, og det har de også delvis innrømmet. Det skal de ha, sier han.

Det betyr ikke at det hersker enighet mellom partene.

– Vi står et stykke fra hverandre, ja. Nå prøver vi å redde de arbeidsplassene vi kan redde. Målet vårt er selvsagt null oppsagte.

Uenigheten står om den såkalte utvalgskretsen, altså hvilke avdeling som skal ta det meste av støyten for kuttene havforskerne må ta. Den fordelingen vil trolig landes i et nytt møte den 10. mars.

– Slik vi tolker statlige regler, så mener vi at hele instituttet bør være utvalgskrets. Samtidig håper vi jo å komme til enighet, sier Veivåg.

Her er Veivågs egen sjef, Inge André Utåker, på linje. Til Kystens Næringsliv har rederisjefen uttalt følgende:

– 50 millioner betyr til sammenligning mellom 20 til 25 av rederiet sitt budsjett, sier Utåker.

Han minnet samtidig om at organisasjonen ellers er både større og mer fleksibel for å ta større del av kuttene enn det langt mindre omfattende rederiet.

Direktør Kvamstø fastholder at ingen ennå har fått beskjed om å gå, og at ledelsen nå konsentrerer seg om drøftingene med de tillitsvalgte.

Fiskeribladet: – Kutt i denne størrelsesorden vil ha dramatiske følger for våre toktprogram

Les mer

– Vi har varslet en nedbemanningsprosess som følger bestemmelsene i hovedavtalen. Når det er sagt, så skjønner vi at prosessen i seg selv er en påkjenning. Vi følger rutiner og prosesser i vår personalpolitikk for å sikre at de som er berørt følges opp på en god måte.

Mye frustrasjon

– Det er uhorvelig mye frustrasjon blant de ansatte. Hvorfor skal vi være salderingspost, med bare vel 180 av over 1000 ansatte? spør Veivåg

Da nyheten brast før jul i fjor, stod tilsynelatende 28 stillinger blant mannskapene i spill.

– Det handler om hvordan vi kan benytte arbeidskraften i resten av systemet, i tillegg til naturlig avgang og vikariat som ikke blir videreført. Jeg føler at vi får brukbar oppbakking av Havforskningsinstituttet på det, sier Veivåg.

Han skisser både kursing og en mulighet der to mann i dag deler på én stilling.

– Det kan bli tre mann, med tilsvarende lavere stillingsbrøk.

To ting er sikkert, mener Veivåg: Noen vil miste inntekten, og forskningen vil lide.

– Hvis «Kristine Bonnevie» forsvinner, forsvinner 260 toktdøgn. Det snakkes om autonome fartøy og bruk av det nye kystforskningsfartøyet. Det som trengs er et havgående fartøy, og autonome båter er ennå langt frem. Det er ikke noe vi kan sette på havet i januar 2024, for å si det sånn.

Kvamstø forteller at enkelte tokt vil måtte prioriteres fremfor andre tokt.

– Kvoterådene som er avhengige av enkelttokt prøver vi så langt som råd å verne. Loddedekning og tobis står ikke står på listen over tokt som står i fare for budsjettkutt. Pågående tokt, og tokt som er planlagt for de neste ukene og måneden er skjermet. Kuttene som foreslås vil bli gjeldende fra april og ut resten av året, uttaler han i en epost til Kystens Næringsliv.

Usikre kvoteråd

Direktøren tror også at inneværende år blir utfordrende, og at kvoterådene ellers blir mer usikre.

– Vi kan utsette noen planlagte tokt med innleide fartøy, men det er mer krevende å gjøre noe med kontraktfestede avtaler. Det fordrer i tilfelle dialog med eierne, og det er ikke noe vi har gått inn på.

Ledelsen ved instituttet jobber fremdeles med å kartlegge kostnader og budsjettlinjer.

– Vi vurderer i første omgang kortsiktige kutt i direkte kostnader som drivstoff, tokttillegg og reisekostnader.

Tillitsvalgte Veivåg håper nå at staten kommer på banen, og dekker inn underskuddet.

– For eksempel gjennom drivstoffkompensasjon. Det handler om å sikre både arbeidsplasser og viktig fiskeriforskning.