30 år gamle kunderelasjoner forsvant over natten. Det gjorde også millioninntektene

12. mai 2023. Etter denne datoen kunne russiske fiskefartøy bare anløpe Båtsfjord, Kirkenes og Tromsø for nødvendig hjelp.

Likevel konkluderer en rapport som konsulentfirmaet BDO har lagt fram med at Båtsfjord kommune – med sine 2100 innbyggere – årlig mister rundt 250 millioner kroner, tolv prosent, av all lokal verdiskaping etter at sanksjonene ble innført.

Russerne la igjen penger

– Før og etter krigen, sier de vi snakker med i det lille samfunnet helt ytterst på Varangerhalvøya ut mot Barentshavet. De snakker om det russiske overfallet på Ukraina i februar 2022. Det skulle få store konsekvenser også for det hardføre folket helt nord i vårt land.

Før utgjorde russiske fiskebåter 40–50 prosent av omsetningen i havnen, opplyser havnesjef Morten Albertsen til Kystens Næringsliv.

Båtene lå så lenge de hadde behov for det.

– Båtsfjord har også vært hjemmehavn for flere av de russiske båtene i flere tiår. De brukte det lokale verkstedet, elektrikeren og hentet vann og strøm her. De kjøpte nytt utstyr og nye klær. Mannskapene brukte det bygda kunne tilby. Nå preges hele samfunnet – og særlig næringslivet – av at trafikken har stilnet, sier havnesjef Albertsen.

Handler om sikkerhet

– Nå kan ikke fiskebåtene ligge mer enn fem dager. De sender i land fisken og fyller drivstoff, så drar de igjen. Vi hadde fast trafikk av russiske lastebåter også. De er helt borte nå, forklarer han.

Sanksjonene fra Utenriksdepartementet hindrer dem i få reparert fartøyene. I nødstilfelle kan de søke om det.

Albertsen mener det handler om mennesker og sikkerhet.

– Båtene blir presset på sjøen kanskje før de er klare, sier han.

Han tror havnen kan bli helt stengt for russiske båter.

– Sanksjonene gjør det i alle fall verre og verre for dem, sier Albertsen.

Hjørnesteinsbedriften Barents Skipsservice er blant dem som har merket følgene av sanksjonene hardest.

– Som å havne i et vakuum

Daglig leder Bjørn Aarnes husker datoen godt. 12. mai i fjor annonserte regjeringen bestemmelsene, som satte en kontant stopper for vanlige reparasjons- og serviceoppdrag for bedriften hans.

Det gjaldt ikke bare Båtsfjord-bedriften. Skipsverftet Kimek i Kirkenes mistet 70 prosent av omsetningen over natten og måtte sette 30 mann på porten bare en liten måned etter at sanksjonene var innført.

– Vi opplevde også en voldsom nedgang i aktiviteten, sier i Barents Skipsservice-sjefen.

Mens omsetningen var på 41,6 millioner i 2022, sank den med nesten seks millioner året etter.

– Det var som å havne i et vakuum. Vi hadde 33 prosent av omsetningen vår på arbeid på russiske skip. Dessuten er det kunderelasjoner med russerne som er bygget opp gjennom over 30 år som nå kuttes, sier Aarnes.

Det skapte også problemer for dem som leverer varer til Barents Skipsservice.

– Det vil ta svært lang tid å hente dette inn igjen, legger han til.

– Må rope om hjelp

Aarnes sier de gjerne skulle ha reist en verkstedhall for å gjøre seg mindre avhengige av russiske båter.

Men med dette frafallet i omsetningen går det ikke.

– Uten en verkstedhall må vi stå ute året rundt. Vi blir veldig sårbare. Men når vi mister inntektene fra de russiske båtene må vi bruke egenkapitalen på å omstille for å holde folk i arbeid og til å finne andre inntektskilder – ikke til å bygge verkstedhall.

Aarnes understreker at han ikke er imot sanksjonene.

– Nei, det må sanksjoneres mot Russland. Men regjeringen må gå i dialog for å støtte bedriftene og kommunene som blir rammet av sanksjonene, mener Aarnes.

– Snart må vi jo rope om hjelp her oppe, legger han til.

Han er ikke alene om å ønske mer kontakt med dem som styrer. Også ordfører

Øyvind Hauken, som representerer den «upolitiske» Båtsfjordlisten etterlyser dialog.

– Kompensasjon for renteutgifter

Kommunen har brukt 200 millioner kroner på å bygge om havnen for å få et konkurransefortrinn i forhold til de russiske båtene. Landstrømanlegget, for eksempel, er dimensjonert for å imøtekomme disse.

Nå sitter kommunen igjen med store lån og må betale avdrag og skyhøye rentekostnader. Ikke bare er det lånt til kai, men også til investeringer i skolebygg, barnehager og annen offentlig infrastruktur som bidrar til sysselsetting og verdiskapning.

– Vi må komme i dialog med styresmaktene for å få midlertidig kompensasjon for høye rentekostnader og andre ordninger slik at vi kan betjene lånene, sier ordføreren til Kystens Næringsliv.

Kommune ber også om at det skal bli lettere å få tilskudd og lån fra Innovasjon Norge og at det skal etableres et investeringsfond for Øst-Finnmark.

– Dette vil gi lokale bedrifter bedre tilgang til kapital og støtte for vekst og innovasjon, skriver Båtsfjord Havn KF i en rapport.

– Tiltaksplanen er en hån

Havnesjef Albertsen sier at konsekvensene også kan bli fraflytting. Over 30 prosent av de fastboende er utenlandske.

– Når de ikke har jobb flytter de hjem dit de kommer fra. Vi ser også at andre fastboende flytter. De må jo ha noe å gjøre, sier han.

I juni 2023 kom regjeringen med en tiltakspakke på 105 millioner.

– 50 millioner gikk til til Sør Varanger, og de trenger nok pengene. Men vi fikk ingen ting, til tross for at vårt næringsliv er enda mer utsatt. Jeg ser på regjeringens tiltakspakke som en hån, sier Morten Albertsen.

Vil ha god dialog

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) sier i en e-post til Kystens Næringsliv at det raser en brutal angrepskrig i Ukraina, og det dermed er innført omfattende sanksjoner mot Russland.

– Vi ser at folk og næringsliv i Øst-Finnmark er blitt særlig hardt rammet av sanksjonene. I tillegg er torskekvotene og krabbekvotene gått kraftig ned, og det vil merkes i fiskeriavhengige samfunn som Båtsfjord.

Næss sier regjeringen har bidratt på ulike måter, både med tiltak direkte rettet mot Øst-Finnmark, og med mer generelle tiltak gjennom virkemiddelapparatet.