– Jeg traff en gammel klassekamerat på butikken. Han påpekte at det er et mannsdominert yrke jeg går inn i, men mente at det var «rått bra» at jeg hadde valgt å utdanne meg om bord.
Det lå kanskje i kortene at Aurora Hilleren skulle gjøre seg karrière på havet. Tyveåringen har sjøfolk- og fiskerslekt på farens side og har vært i båt så lenge hun kan huske.
Ennå i stort mindretall
Vi treffer den unge lærlingen mens hun er i fart sørover. Neste tur ut som matroslærling på nesten hundre meter lange «Stril Merkur» er ennå noen dager unna, og helt andre planer står for tur.
Først må nemlig Sus og dus-festivalen i Odda unnagjøres, med plakattoppere som Gunslingers og Rotlaus. Det er viktig å være sosial før uker på havet.
Hilleren er i mindretall som kvinne på norske fartøy. Noe er imidlertid i ferd med å skje. Ved Maritim Opplæring Sørvest, bindeleddet mellom rederier, utdanningsinstitusjoner og håpefulle lærlinger, kan Aina Lehmann fortelle om en dobling i antallet jenter som søker gjennom dem.
– Unge i dag er ikke så låst i rammene for hva som er mannsdominerte yrker. De tenker kanskje heller at «dette er noe for meg», og er kanskje ikke så redd for å bryte tradisjoner, sier rekrutteringskonsulenten til Kystens Næringsliv.
Satset feil
Da de lange linjene skulle legges på ungdomsskolen var det en helt annen vei som pekte seg ut for Hilleren: helse og oppvekst.
– Fiskeri var ikke tema?
– Pappa og jeg har fisket og dratt teiner siden jeg var liten, så det var absolutt noe jeg vurderte.
Hun ler.
– Samtidig synes jeg det er ekkelt å ta i fisken.
Det var ikke før på veien mot fagbrev som barne- og ungdomsarbeider at det gikk et lys opp for henne.
– Barn og ungdom var kanskje ikke noe for meg.
Om veien over mot offshore gjennom TIP – teknikk og industriell produksjon – kan synes kontrastfylt, har Hilleren godt med saltvann i årene. Begge onklene er på eiersiden i Lending rederi, og også kusinen har valgt å bli fisker.
Ble prøvekanin
Med påbegynte fag og et år i jobb, begynte klokken å tikke. Redningen ble en snarvei ved Karmsund videregående skole.
– Opplæringskontoret fant en klasse med «prøvekaniner» i Haugesund, der jeg kunne ta TIP på fire måneder, fulgt av fem måneder med maritime fag.
– Førstevalget var mer kjønnstradisjonelt. Hvilken informasjon ga skolen om mulighetene på havet?
– Skolen snakket vel egentlig lite om maritim utdanning. Slik jeg husker det fortalte veilederen mest om helse og studiespesifikke utdanningsløp, og lite om prosessingeniør, plattform og båt.
Fremtidsplanene måtte spikres på nytt.
– Nå skal jeg være lærling i to år, før jeg går veien videre på nautikk i Ålesund.
Behandles godt om bord
Lærlingtiden tilbringes om bord på områdeberedskapsfartøyet «Stril Merkur», en del av offshoreflåten i Simon Møkster Shipping-rederiet.
De tre første dagene gikk med til å bli kjent med båt og mannskap. Én ting merket hun seg fort.
– Jeg ble aldri behandlet som inkompetent. Etter noen uker følte jeg at jeg var en del av mannskapet og kunne bidra skikkelig til arbeidet om bord. Jeg ble behandlet som en ferdig utdannet matros. Det satte jeg veldig pris på.
Daglig leder i Simon Møkster Shipping, Anne Jorunn Møkster, tror forklaringen på tilstrømningen av jenter og kvinner er sammensatt.
– Det handler om markedsføring, om sosiale medier, og det handler om å formidle at det er muligheter for alle. Samtidig er det akkurat nå mye tilgjengelig tonnasje i nærområdet Nordsjøen. Nærhet kan også bidra til å friste flere, sier hun til Kystens næringsliv.
Rederiet er også til stede på utdanningsmesser, skoler og annet som fremmer rekruttering. Møkster trekker frem Maritim Karriere sitt ambassadørprosjekt, der også rederiet har hatt representant om bord.
– Jentene ser at det er flere som søker seg inn.
I dag er 17 av rederiets 451 sjøfolk kvinner, og årsberetningen sier at «diskriminering unngås ved at utdannelse og kvalifikasjoner er av gjørende kriterier».
Matroslærlingen selv føler på at hun er eneste kvinne om bord. Sjøen har rykte på seg som en røff mannsbastion, og tematikk som mobbing og metoo har for lengst blitt satt på dagsorden.
Hilleren er pragmatisk og ser at tilfeldigheter kan styre hva den enkelte kan oppleve.
– Man kan kanskje være uheldig med hvor man havner, og det er heller ikke alle som tør å si ifra om en situasjon skulle oppstå.
Erfaringen fra rederiet og «Stril Merkur» er imidlertid bare av det positive slaget, sier hun.
– I tillegg er det lett å snakke med overstyrmannen som har opplæringsansvaret om bord, og med verneombudet om noe skulle oppstå.
Overgang for vennene
Nå er det fire uker på og fire uker av som gjelder. Det synes hun er en grei ordning.
– Jeg skulle selvfølgelig hatt det som i offshore, men ukene går fort på sjøen.
– Hva gjør skiftordningen med det sosiale livet?
– Jeg kjente veldig på at jeg var langt fra venner da jeg gikk glipp av musikkfestivaler. Bestevenninnen synes det er rått at jeg er på sjøen, men spurte meg om det virkelig var nødvendig akkurat da. Men, det er det jo.
Reaksjonene fra omgangskretsen har vært god, selv om bare én klassekamerat har valgt maritimt, og de fleste vennene har valgt yrkesvei på land. Hun har uansett ikke reflektert mye over hva andre måtte tenke.
Blant vennene er imidlertid yrkesfag populært. Det omfatter både subsea, logistikk, tømrer og elektro.
– En venninnene går lavspent, den andre høyspent.
Mange arbeidsoppgaver
Nå står tur nummer to for døren, med et mannskap hun føler seg godt sammensveiset med. Arbeidsoppgavene har vært mangslungne, med oppkobling mot tankbåt, håndtering av vinsj, blåser og mob-båt i tillegg til mer klassisk skutearbeid for en matroslærling.
– Pikking av rust og vasking av dekk.
Skolen ga henne en innledende utplasseringstur, før hun fikk «hyre» på «Stril Merkur». Etter fem nye turer går veien videre til nytt fartøy, og nye kolleger.
– Jeg søkte meg egentlig til tankskipsektoren, og søkte både hos Odfjell og hos Knutsen Shipping uten å få napp. Maritim opplæring plasserte meg hos Simon Møkster, og det er jeg egentlig veldig glad for.
Resten av læretiden håper hun å få tatt om bord på et ankerhåndteringsskip, eller på et konstruksjonsfartøy.
På Simon Møkster Shippings 15 fartøy skal alle lærlinger og ansatte føle seg trygge, understreker Anne Jorunn Møkster. Med 500 ansatte og mellom 10 og 15 lærlinger og kadetter inn hvert år er ukultur lite velkomment. Samtidig er det viktig at de som kommer om bord er forberedt på et annerledes liv. Ikke alle er vant med båt.
– Selvfølgelig med et stort unntak for de som kommer fra skoleskipene Gann og Maritim videregående skole Sørlandet. De fartøyene er utrolig viktige for oss.
Om bord skal lærlingen bli tatt godt imot, og bli fulgt opp av en instruktør. Møkster har også en ansatt på landsiden som følger opp lærlingene.
– Dette er et arbeid vi har holdt på med i over tyve år.
Satser mot kaptein
– Alle opplæringskontorene gjør en fantastisk viktig jobb for oss. Det handler om å få flere maritimt utdannede. Jeg ser helt klart det positive i at sjøfolk søker seg inn i rederier og utstyrsleverandører og andre bedrifter som har behov for maritim kompetanse og erfaring. Noen blir på sjøen til pensjonsalderen, men ikke alle! sier Møkster.
Planlegger langt frem
– Etter at utdannelsen et ferdig, er målet å bli overstyrmann eller kaptein på et ankerhåndteringsfartøy eller et konstruksjonsfartøy, forteller Hilleren.
Planen langt lenger inn i fremtiden er en jobb på land, da med god og ettertraktet ballast, fartstid og utdannelse i ryggen.
– Da kan det være at jeg søker meg inn på landsiden i et rederi, eller for eksempel til Equinor Marin.
Equinor Marin er olje- og energigigantens operasjonssentral, der både skipstrafikk, sikkerhet og aktivitet rundt offshorevirksomheten planlegges og overvåkes døgnkontinuerlig.
– Er du flink på å planlegge eget liv?
– Ja, jeg er kanskje det. Akkurat nå er det i hvert fall dette jeg har lyst til. Samtidig er jeg åpen for at jeg kan komme til å ta nye vurderinger underveis.
- NTNU sitt bachelorstudie i nautikk hører inn under Norsk Maritimt Kompetansesenter i Ålesund, og krever generell studiekompetanse.
- Også et ettårig forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanningen eller 2-årig teknisk fagskole er gyldig vei inn i studiet.
- NTNU opplyser at også yrkesfaglig videregående skole og ett år praksis er et alternativ, gjennom Y-VEI-tilbudet.
Les også
- Vår sikkerhet og velferd bygger på maritim kompetanse
- Slår full alarm og samler næringen etter urovekkende mobbefunn
- Dobling i antallet som vil ha maritim lærlingeplass: – Jenter tenker langsiktig
- Nær 100.000 unge under 30 år står uten jobb
- Regjeringen ønsker mer samarbeid med næringslivet om utdanning
- Polarkonsult har stort behov for arbeidskraft. Nå ber Thomas Myhre ungdommen om å velge realfag.
