Austevoll kan miste 29 millioner kroner

Tirsdag la regjeringen frem et nytt inntektssystem for kommunene.

− Vi legger nå til rette for at kommuner kan levere gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Folk skal være trygge på at de møter trygge barnehager, gode skoler og en verdig eldreomsorg uansett hva for kommune de bor i, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) i en pressemelding.

Målt per innbygger er det mange kommuner med kraft- eller havbruksinntekter som mister inntekt, dersom forslaget går gjennom.

Austevoll er en rederi- ogfiskerikommune. De taper på forslaget, totalt rundt 29 millioner kroner, eller 5547 kroner tapt per innbygger i kommunen.

– For vår kommune er dette langt over det vi hadde tenkt å klare å bære, for å si det slik. At vi skal kutte 30 millioner kroner på et år, er en ganske stor sum for en liten kommune, sier Bente Kari Sletten Taranger (H), ordfører i Austevoll, til Intrafish.

Opplever det som straff

For Frøya sin del vil forslaget bety 13.030 kroner i tapte inntekter per innbygger. Kommunen tjener i dag godt på lokal oppdrettsvirksomhet.

– For kommunen vil det bety at man får 40-70 millioner mindre å bruke til for eksempel helse, barnehager, skoler med mer. 70 millioner er en stor del av kommunebudsjettet og det vil befolkningen merke, skriver Frøya-ordfører Kristin F. Strømskag (H) i en epost til Intrafish.

– Hva tror du er grunnen til at Frøya kommer dårligst ut av alle kommuner med tanke på tap per innbygger?

– Man kan få inntrykk av at sittende regjering ikke verdsetter den innsatsen som legges ned i havbruksnæringen med støttefunksjoner. Frøya er en liten kommune som over mange år har lagt til rette for en av landets mest inntektsgivende næringer, skriver Strømskag.

Frøya er den kommunen som får nest mest utbetalt frå havbruksfondet, med 43,3 millioner kroner.

– Opplever du som ordfører at Frøya blir straffet for å være en stor havbrukskommune i et slikt inntektssystem?

– Ja, helt klart, skriver Strømskag.