Avviser dommedagsprofetier om norsk lønn til sjøs
Sjømannsforbundet kaller det useriøs synsing å hevde at norske sjøfolk må gå i land ved krav om norsk lønn – mener Rederiforbundet står på feil side av historien.
– Det må da være en politisk målsetting at vi skal ha norske rederier som kan ansette nordmenn, og konkurrere på like vilkår i Norge.
Det sa leder av Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, da han møtte Næringskomiteen på Stortinget for å gi innspill til Ap-regjeringens lovforslag om å innføre krav om norske lønnsvilkår på skip i norske farvann.
Sande pekte på olje- og gassnæringen som et eksempel hvor ansatte til sjøs har norske lønns- og arbeidsforhold, selv om riggen kan ha utenlandsk flagg.
Han får støtte av Norsk Sjømannsforbunds advokat, Terje Hernes Pettersen, som sier til Kystens Næringsliv at han er skuffet over Rederiforbundets posisjon.
– Vi har verdens beste olje- og gassnæring. Mange av riggene har ikke norsk flagg, men uten unntak er det norske lønns- og arbeidsvilkår. Hvorfor skal ikke det gjelde den delen av operasjonen som er på havflaten? spør Sande Næringskomiteen.
Flere interesseorganisasjoner på arbeidsgiversiden, deriblant Norges Rederiforbund, har kritisert lovforslaget for å være konkurransevridende, og bidra til å sette norske sjøfolk på land.
Tirsdag møtte både motstandere og forkjempere for lovendringen til høringsrunde i Næringskomiteen på Stortinget.
Dette skriver regjeringen om lovforslaget
- Formålet med lovforslaget er å innføre et krav om norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel.
- Regjeringen foreslår for det første endringer i allmenngjøringsloven, for skipsfarten som skjer mellom norske havner, i norske farvann, og for det andre endringer i relevant sektorlovgivning, petroleumsloven mv, for skipsfart tilknyttet annen næringsvirksomhet i norske farvann og på norsk sokkel.
- Endringene i allmenngjøringsloven vil bety at norske tariffavtaler kan allmenngjøres og gis virkning for ansatte på skip i norsk innenriksfart, uavhengig av hvor disse er registrert. Det vil omfatte skip i kystfart, cruise og skip som yter andre tjenester i norsk territorialfarvann.
- Endringene i sektorlovgivningen vil pålegge rettighetshavere å sørge for at ansatte på skip som leverer tjenester til den aktuelle virksomheten har norske lønnsvilkår. Det vil omfatte offshoreskip, herunder forsyning- og ankerhåndteringsfartøy, beredskapsfartøy og konstruksjons- og vedlikeholdsfartøy. Tankskip/bøyelastere er unntatt.
- Det vil settes ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere hvordan det kan stilles krav til cruiseskip som har Norge som hoveddestinasjon.
- Lovforslaget inneholder endringer i allmenngjøringsloven og lover for relevante sektorer, for eksempel petroleumsloven. Endringene som foreslås gjør at ansatte på skip i innenriksfart, og på skip som er tilknyttet annen næringsvirksomhet til havs, vil ha et krav om norsk lønn.
- Det foreslås å utvide allmenngjøringslovens virkeområde til å omfatte skip i innenriksfart, uavhengig av hvor disse er registrert. Det vil omfatte skip i kystfart, cruise og skip som yter andre tjenester i norsk territorialfarvann. I tillegg foreslås det å stille krav til at rettighetshavere skal sørge for at ansatte om bord på skip som leverer tjenester til virksomheten, har norske lønnsvilkår.
– Utfordrende
– Når kyststater lager egne regler for egne farvann, så blir det mer utfordrede for den internasjonale skipsfarten. Vi mener det er vår oppgave å som sjøfartsdirektorat å påpeke flaggstatsprinsippet i saker som gjelder særregulering.
Direktør for Sjøfartsdirektoratet, Alf Tore Sørheim, åpnet høringsrunden med direktoratets synspunkt.
Risikerer utflagging
Forslaget innebærer at norske tariffavtaler skal gjelde for ansatte på skip i norsk innenriksfart, uavhengig hvor skipene er registrert.
Det vil omfatte skip i kystfart, cruise og skip som yter andre tjenester i norsk farvann.
Det vil etter lovforslaget bli Sjøfartsdirektoratets oppgave å følge opp at lønnsvilkårene overholdes. En krevende oppgave, som kan føre til at norske rederi flagger ut ifølge Sjøfartsdirektoratet.
– Vi må sørge for at kontrollen av norske og utenlandske skip blir rettferdig. Dersom rederi oppfatter at norske skip blir fulgt opp strengere, kan det potensielt føre til utflagging, sier Sørheim.
– Useriøs synsing
Terje Hernes Pettersen er advokat i Norsk Sjømannsforbund. Han mener scenarioet om utflagging som følge av lovforslaget ikke har rot i virkeligheten.
Under høringen uttalte han tvert imot at to utredninger viser at lovendringen kan gjøre at flere registrerer skip i NOR-registeret.
– At loven vil sette norske sjøfolk på land fremstår som useriøs synsing. De økonomiske utredningene viser også at det kan bli innflagging til norsk register, særlig for skip som opererer lenge i norske farvann, sa Pettersen.
– Vi er takknemlige for å få fremlegge synet vårt for Næringskomiteen, og oppfattet at de var lyttende og stilte mange oppfølgingsspørsmål, sier Pettersen til Kystens Næringsliv.
– Dette er ikke noe bare vi mener, det kommer klart fram av flere hundre sider i to uavhengige ekspertutredninger. De er grundige, både juridisk og økonomisk, og viser begge at det vil bli flere norske sjøfolk om den foreslåtte lovendringen trer i kraft, sier Pettersen og legger til:
– Norges Rederiforbund har en lang historie med å gå mot alt av regulering, men jeg hadde forventet at de ville stå opp for anstendige arbeidsforhold i Norge, og det er skuffende at de tar den posisjonen de tar i denne saken og at de nok en gang havner på feil side av historien, sier Pettersen.
Kritiske arbeidsgivere
Både NHO, Kystrederiene og Norges Rederiforbund advarer mot å innføre lovforslaget.
– Vi er uenig i denne saken. Lovendringen vil føre til færre norske sjøfolk. Norske sjøfolk har allerede norsk lønn. Det vi snakker om nå er utenlandske sjøfolk, som ikke bor i Norge, ikke jobber i Norge, ikke har et norsk kostnadsnivå, og nesten ikke betaler skatt til hjemlandet, sier administrerende direktør i Rederiforbundet, Knut Arild Hareide.
Rederiforbundet mener lovforslaget vil sette norske sjøfolk i land.
– Dette forslaget vil sende penger ut av landet og gi færre norske sjøfolk, sier Hareide.
– Vi er bekymret for dette forslaget. Statusen slik den er i dag er veldig bra. Det er en god balanse mellom de ulike flaggene, og det er fremforhandlet tariffavtaler med gode vilkår for de forskjellige nasjonalitetene, sier Kjell Hauge, advokat i Kystrederiene til komiteen.
Kystrederiene frykter at forslaget vil innføre en minimumslønn, og understreker at de i dag har avtaler for sine medlemmer som omfatter langt mer enn bare lønn.
– Vi frykter at dette lovforslaget kan få uheldige konsekvenser både for sjøfolkene og for rederiene, sier Hauge.
Mener lovforslaget strider med EØS
– ESA har gitt en krystallklar uttalelse om at regjeringens forslag er i strid med EØS-avtalen, uttalte Hareide i april.
ESAs foreløpige uttalelser har av mange blitt tolket som et signal om at Norge er på kollisjonskurs med EØS-avtalen. ESA er ikke en domstol, men et kontrollorgan tilhørende frihandelsforbundet EFTA, som Norge er medlem av.
Det er ikke helt uvanlig at medlemslands tolkning av lovverk, og effekten av nytt lovverk avviker fra ESAs tolkning, noe man har sett i andre særnorske regler om innleie av arbeidskraft, og regulering av kraftmarkedet.
(Vilkår)