Beredskapskaos: Vet ikke hvilke havner som er kritiske for Norge

– Verden er i endring, og det merkes også hos oss, advarer havnedirektør. Hun er kritisk til sentral beredskap.

Harstad havn sier de er i gang med et arbeid som skal gjøre det enklere å koordinere innsats for sikkerhet og beredskap.
Harstad havn sier de er i gang med et arbeid som skal gjøre det enklere å koordinere innsats for sikkerhet og beredskap.Foto: Skjermdump Google Maps
Riksrevisjonen konkluderte denne uken med at norske myndigheter mangler oversikt over hvilke havneanlegg som har betydning for samfunnssikkerheten.

– Jeg kjenner meg igjen i noe av kritikken Riksrevisjonen kommer med. Den største utfordringen er manglende koordinering av planverk. Her må vi samarbeide bedre og tydeliggjøre roller og ansvar. Det er det viktigste vi kan ta tak i nå., sier Anne Britt Bekken, havnedirektør Harstad havn.

Her kan du lese rapporten.

Havnedirektøren sier til Kystens Næringsliv at det pågår et arbeid lokalt for å kartlegge kapasitet og å styrke samarbeid mellom aktører. Her står koordinering av planverk for beredskap sentralt.

Bekken understreker at det har foregått en viktig bevisstgjøring de siste årene, som følge av en skjerpet sikkerhetssituasjon.

– Vi har jobbet tett med relevante instanser de siste årene. Det har skjedd en betydelig bevisstgjøring, særlig de to siste årene. Verden er i endring, og det merkes også hos oss, sier Bekken.

Må bygge kompetanse

Havnedirektøren mener mye handler om å bygge opp kompetanse som kan møte de nye sikkerhetsutfordringene fremover.

– Dette handler ikke bare om penger, men om å disponere riktige ressurser og styrke kompetansen. Vi kommer til å bruke mer kapasitet, både faglig og personellmessig, for å løfte dette arbeidet ytterligere. Økt kontakt og tettere dialog mellom etater er helt nødvendig. Vi må kjenne til hverandres utfordringer og behov, sier Bekken.

Bekken understreker at det er begrenset hvor mye hun kan si offentlig om enkelte deler av arbeidet for å styrke sikkerheten.

– Samtidig er det viktig å si at vi ikke alltid kan gå i detalj offentlig. En del av disse spørsmålene berører sikkerhet og beredskap, og kan ikke omtales åpent. Men dette er problemstillinger vi tar på alvor og som vi jobber konkret med, sier Bekken.

Ikke godt nok sikret

Riksrevisjonen har vurdert myndighetenes arbeid med sikkerhet og beredskap i norske havner mellom 2019–2024.

Fra undersøkelsene konkluderes det blant annet med at: «Myndighetene har bare til en viss grad oversikt over hvilke havneanlegg som har betydning for samfunnssikkerheten», og at «Myndighetene er for lite oppmerksomme på hvor viktig cybersikring er for havneanleggene».

– Konsekvensen av disse svakhetene er at myndighetene ikke har sørget for god nok sikring av norske havner. Samlet sett mener vi det er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en kommentar til funnene.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, retter kritikk mot myndighetenes arbeid med sikkerhet og beredskap i norske havner.Foto: Mathias Fossum/Riksrevisjonen.

«Kritikkverdig»

I tillegg mener Riksrevisjonen i sin konklusjon at det er kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har kartlagt hvilken betydning havneanleggene har for forsyningssikkerheten, eller planlagt alternative forsyningslinjer.

Riksrevisjonen har tre nivåer som beskriver alvorligheten av kritikken de kommer med: Ikke tilfredsstillende, kritikkverdig, og sterkt kritikkverdig.
Nå mener de regjeringens oversikt over norske havners betydning for samfunnssikkerhet faller innunder det nest høyeste nivået kritikkverdig.

«Når myndighetene ikke har oversikt over hvilke havneanlegg som har strategisk betydning for samfunnssikkerheten, er det ikke mulig for dem å sørge for at disse havneanleggene er tilstrekkelig sikret. Dette kan true samfunnssikkerheten», skriver Riksrevisjonen.

(Vilkår)
Publisert 22. May 2025, kl. 03.01Oppdatert 22. May 2025, kl. 03.01
RiksrevisjonenHarstadHavnsikkerhetspolitikkNærings- og fiskeridepartementet