– Porteføljen vår er i dag på nesten 7 milliarder norske kroner, sier Kent Damgaard til Kystens Næringsliv om det som er under bygging og planlegging ved Skagen-verftet.

Norske «Havfjord» og «Havglans» fotografert i Skagen ved Karstensens Skibsværft i 2021. Foto: Torhild Måkestad Martinussen

Damgård er direktør ved tradisjonsrike Karstensens skibsværft, på spissen av Jylland helt nord i Danmark. Verftet har historie tilbake til 1917, har utvidet med skrogverft i Polen. I mange år har verftet vært et attraktivt verft også for fiskebåtredere nord for Kattegat.

1,5 milliarder kroner

8 milliarder kroner er gode tall, også for det norske kretsløpet av underleverandører og teknologiselskap. Det danske Skagen-verftet, som er spesielt store på pelagiske fiskefartøy, har nemlig høy andel av norsk utstyr om bord på fartøyene de bygger. Damgaard lister opp over telefonen.

– Brunvoll, PTG, Bergen Engines, Evotec, Karmøy Winch og andre.

– Hvilke summer dreier det seg om?

– Vi snakker om norsk utstyr for over 1,5 milliarder norske kroner.

Akkurat nå er 9 av 19 nybygg under arbeid oppdrag for norske redere. Da Kystens Næringsliv snakket med verftet i juli i år, var tilsvarende tall 10 av 17 fartøy. En viss tendens brer seg nemlig over landegrensen.

– Norske kunder sitter kanskje litt på gjerdet akkurat nå.

RSW-anlegget er sentralt på pelagiske fartøy. Nye «Gollesnes» ble levert fra det danske verftet i mars, med ni RSW-tanker fra PTG. Foto: Karstensens Skibsværft

Øker på

– Vi har levert en god del RSW-anlegg til Karstensens Skibsværft opp gjennom årene, og det har øket betydelig de siste årene, sier Johnny Valle til Kystens næringsliv.

Han er salgs- og markedsdirektør i den norske kjøleleverandøren PTG. Valle forteller om godt samarbeid med det danske skipsverftet. PTG har så langt levert til mer enn 20 pelagiske fartøy ved Karstensens skibsværft de siste fire til fem årene, forteller Valle.

En ordrepris på RSW-anlegg for ett fartøy kan typisk ligge på mellom 5 og 10 millioner kroner, etter det Kystens Næringsliv erfarer. Raskt regnet kan derfor det danske verftet ha sikret mellom 100 og 200 millioner kroner til teknologileverandøren, uten at Valle ønsker å gå bekrefte dette.

PTG er store på ombordkjøling av fisk med RSW-kjøling. Selskapet har egen fabrikk i Malmefjorden utenfor Molde, hvor produksjon av RSW-system, fryserier, varmepumper og ismaskiner foregår. De det meste selv.

– Vi produserer alle komponentene selv, med unntak av noen få innkjøpte komponenter. PTG har også egen programvareavdeling i Grimstad og i Tromsø. Vi er stolte av å produsere våre produkter i Norge, og leverer også svært mye til andre fartøytyper og til oppdrettsnæringen.

Brunvoll sine karakteristiske thrustere møter også et stort marked gjennom blant andre Karstensens skibsværft. Foto: Brunvoll

Bygges for lite i Norge

Selv om mye av PTG sine produktene går til verft og kunder rundt om i verden, er Valle klar på at Danmark er viktig.

– Det gjelder også de andre verftsbyene i Danmark, selv om Karstensens Skibsværft er en av våre største kunder til pelagiske fiskebåter

En RSW-ordre gjennom Karstensens havner ifølge Valle ofte i Norge, Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, Island eller Færøyene.

– Hvem er hovedkonkurrenten for RSW?

– Konkurransen kommer faktisk fra Danmark, Johnson Controls.

Ordreinngangen fra Karstensens er økende, og nylig landet PTG en ordre på 17 RSW-anlegg for seks fiskefartøy til norske og skotske rederier. Det norske verftsmarkedet er der, men overskygges av utlandet.

– Etter min mening bygges det for lite båter i Norge, men vi samarbeider godt med alle verftene her til lands, sier Valle.

Skotske «Quantus» bygges i Norge. Foto: PTG

Nylig signerte PTG kontrakt for skotske «Quantus», som bygges ved Westcon Yards i Ølen. Der bygges også «Ecofive» og «Trønderbas», også disse med produkter fra PTG ombord. SElskapet har også nylig levert til nybyggt ved Aas mek. verksted, Larsnes mek. verksted, Stadyard, Fitjar mek. verksted og Myklebust verft.

– PTG skal også levere til de neste nybyggene og ombygningene ved disse verftene, sier Valle.

Norge god på bredde

– Hvem er den største konkurrenten for norsk teknologi?

– Det blir egentlig litt feil å se det sånn. Du må se hvert segment for seg, fastholder Damgaard over telefon fra Skagen.

Det betyr at for en motorleverandør som Bergen Engines vil typisk finske Wärtsilä og tyske MAN være hovedkonkurrenter.

– Tilsvarende har Karmøy Winch en stor konkurrent i Irland. Det spesielle med Norge er at man har de fleste komponenter i egen leverandørkjede.

Norsk utstyr er samtidig ikke forbeholdt norske redere og oppdragsgivere.

– Andelen norsk utstyr på oppdrag fra andre land er kanskje litt lavere, men likevel forholdsvis høy.

– Dere åpner opp døren et større utland?

– Det kan du kanskje si. Hovedpoenget er likevel at det er snakk om gode produkter.

Nye tider økonomisk

Damgaard forteller andelen norsk teknologi er tålelig lik det de så for 10 til 15 år siden. Den økonomiske situasjonen har imidlertid forandret seg for verftsnæringen. Som for norske verft har et nytt økonomisk klima nådd de danske.

– Nybyggingsavdelingen har opplevd store utfordringer som følge av kraftig stigende materialpriser og forsinkelser i komponentleveranser fra eksterne leverandører. Disse faktorene har resultert i betydelig økte kostnader, og dermed overskredet budsjettnivået, har Knud Degn Karstensen, administrerende direktør ved verftet tidligere sagt til Kystens næringsliv.

Likevel leverte det danske verftet positive tall fra fjoråret.

– En svak norsk krone, kombinert med høye råvarepriser, gjør det litt mer stille fra den kanten. Det gjelder imidlertid ikke bare oss: det er egentlig ikke så mange som leverer fartøy til Norge akkurat nå, sier Damgaard.

I likhet med mange norske verft, investerer derfor også Karstensens værft inn i en litt tryggere inntektskilde.

– Det planlegges en større oppussing i reparasjonsavdelingen, noe som skaper et solid grunnlag for fremtiden og forventes å gi god aktivitet og inntjening i året som kommer, fortalte Degn Karstensen til Kystens næringsliv i sommer.