Det viser tall som analyseselskapet Menon Economics har hentet inn på oppdrag fra Maritimt forum.
Årsaken er i stor grad utviklingstrekkene i verdensøkonomien og det geopolitiske landskapet, og det er først og fremst rederiene som merker endringene.
– Et veldig godt år, og faktisk enda bedre enn det vi spådde i fjor, sier prosjektleder Maren Nygård Basso til Kystens Næringsliv.
Basso er senior manager i Menon Economics, og en av forfatterne bak årets utgave av Maritim verdiskapingsrapport.
Rapporten legges frem klokken 1400 i dag, og Kystens Næringsliv følger saken. I denne saken får du de viktigste tallene fra rapporten.
2023 i kontrast
Rapporten omhandler fremlagte tall fra årene frem til 2022, med innhentede tall fra næringen og estimater fra 2023 – og prognoser for 2024.
Samlet omsetning for maritim næring – som omfatter rederier, tjenesteleverandører, utstyrsprodusenter og verft – har gått fra 467 milliarder i 2021 til 575 milliarder i 2022. Estimater for 2023 viser at næringen ligger an til 608 milliarder kroner i 2023.
Så sent som i oktober i fjor gikk analyseselskapet ut med budskap om at norske verft så for mørkt på fremtiden. Menon mente at bransjen er mer pessimistisk enn nødvendig og at de ikke blir overrasket om utviklingen ser bedre ut når fasiten kommer om ett til to år.
– Det holdt stikk?
– Ja, omsetning har holdt seg relativt stabil, men lønnsomhetssituasjonen til verftene i 2022 er for første gang siden 2017 positiv.
For første gang siden 2014 har samtlige av de fire maritime hovedgruppene en positiv lønnsomhet.
Basso tror utviklingen kan tyde på en vellykket omstilling mot nye skipssegmenter – en prosess som både har vært utfordrende og kostnadskrevende, med behov for bygging av nye verdikjeder og utvikling av ny kompetanse.
– I tillegg så vi at ordreinngangen tok seg opp mot slutten av året 2023, noe som står i kontrast til verftenes pessimisme.
Tilbake til før krisen
Menons rapport viser en forventning til hvordan både 2023 og 2024 vil stå seg, spesielt etter et godt 2022 som ligger over nivået fra før oljenedturen. Der peker imidlertid ikke pilen fullt så bratt oppover.
– Veksten i 2023 vil være lavere enn det vi så fra 2021 til 2022. Omsetningen i 2023 vil likevel nå et rekordhøyt nivå.
Med rederiene, og spesielt deep sea-segmentet som driver, er imidlertid noe av forklaringen av det mindre hyggelige slaget.
– Det er mange faktorer som påvirker, men det er klart at krigen i Ukraina har påvirket, i tillegg til at konflikten i Rødehavet trolig vil gjenspeile seg i tallene for 2024.
– Varighet i konflikter er kanskje vanskelig å spå?
– Ja, det er vanskelig å spå, og vi håper selvsagt at konfliktene ikke vil vedvare. Det er imidlertid viktig å huske på at næringen påvirkes av flere ulike faktorer, som teknologiutvikling og utviklingen i verdenshandelen generelt, sier Basso.
Hun peker på at global handel er tilbake mot normale nivåer etter pandemien. Det gir også økt etterspørsel etter skip.
Mindre verft klarer seg best
Det dreier seg imidlertid ikke bare rundt krig og grønn omstilling. Høy aktivitet på norsk sokkel, fraktrater og sug etter rederitjenester trekker opp.
– For eksempel har ro-ro, altså frakt av biler, gått veldig bra. Tilsvarende har det vært et godt marked for LNG- og tank-rederiene som følge av høye energipriser og økt etterspørsel etter norsk gass.
Der rederiene med Bassos ord har «gjort et stort hopp», er tallene for verft, tjenester og utstyrsleverandørene noe mer edruelig.
– Her snakker vi om en jevn, men solid økning.
I hvert fall for noen. Tallene i rapporten forteller at det er de største verftene, med Vard, Ulstein og Westcon i spissen, som har vært hardest rammet av omstillingen etter oljekrisen. Færre risikoprosjekter for de mindre verftene har samtidig sikret stabile levevilkår for de mindre verftene.
Nye markeder
I bunn ligger rederienes egne drivere. Her er det økning ikke bare fra gods og oljefrakt, men også i nye markeder.
– De siste årene har det vært en stabil økning i omsetningen til rederisegmentene cruise, ferger, havbruk og ikke minst offshore havvind, forteller hun.
Der tallene for 2021 viser en verdiskaping på 163 milliarder kroner, gir estimatene håp om hele 211 milliarder kroner i 2023.
Spesielt havvind kan bli et spennende segment fremover. Her mener forfatterne at Norge kan høste store fordeler fra storhetstiden i olje- og gassnæringen, med blant annet viktig kompetanseoverføring.
Samtidig har en hel næring utfordringer opp mot det grønne skiftet. Basso understreker at dette er problematikk som ikke bare opptar Norge, men også Europa og verden utenfor.
– Her vil det kreves store investeringer og kapitalkostnader. Det er dyrere å bygge skip på alternative drivstoff.
Flaskehalsen i Norge
For rederiene handler det imidlertid mye om tilgjengelighet av gass, og om hvordan både krigen og grønn omstilling påvirker. Det vil ha mye å si for gassfrakten i lang tid fremover, tror hun.
– Har Norge fremdeles fordeler å spille på?
– Norsk maritim klynge har lenge vært ledende på grønn teknologiutvikling, og ligger nok i forkant.
– Men?
– Det satses også i andre land, der de har de samme krav og reguleringer. Norsk industri er særlig god i utviklings- og pilotfasen, men det er viktig at prosjektene går fra en pilotfase til kommersialisering.
