Denne båten er sitt eget lille kraftverk på havet

Rederiets flett nye fartøy kommer med en revolusjon om bord.

Nybygget «Aksel Johan» ble overlevert i mai 2020, til Berg fiskeri i Senjahopen.
Nybygget «Aksel Johan» ble overlevert i mai 2020, til Berg fiskeri i Senjahopen.Foto: Frode Adolfsen

Det å utnytte temperaturforskjeller til energi er kanskje mest kjent fra varmepumpene som er installert i de tusen hjem. Om bord på «Aksel Johan» er det imidlertid snakk om å skape elektrisk energi.

– Det ville helst ikke vise oss noe.

«Aksel Johan» ved kai i Tromsø, før jomfruturen ut til feltet starter.Foto: Johan-Arild Hansen

Johan-Arild Hansen ler, og forteller om et nybrottsarbeid der mye av dokumentasjonen fra leverandøren hadde påtrykket advarsler.

– Top secret, minnes rederen og eneeieren i Senjahopen-rederiet Berg fisk AS om teknologien som skal produsere «gratis» strøm om bord.

Rett i fiske

Troms-rederiet har akkurat overtatt nybygget, og skrivende stund ligger altså nyss overleverte MS «Aksel Johan» ved kai i Tromsø.

– Vi skal faktisk ut på feltet nå, forteller rederen over telefon.

Nybygget «Aksel Johan».Foto: Frode Adolfsen

– Det var ikke her vi hadde tenkt å begynne, men fiskeflåten slår ikke feil, sier Bernt-Aage Ulstein til Kystens Næringsliv.

Daglig leder i teknologileverandøren Ulmatec Pyro mener at fiskebåtrederne står i en særstilling med å ta i bruk ny teknologi.

– De er langt fremme i skoene.

Så da ble det fremoverlente fiskere som først fikk teste et produkt som ifølge Ulstein primært vil passe driftsprofilene til blant andre cruisetrafikken og bulk- og konteinerskip. Det er særlig her temperaturene blir høye.

– Større båter. Utgangspunktet er å utnytte overskuddsvarme fra forbrenningsmotorer for å øke skipets totale virkningsgrad.

Peltier og Seebeck

Når nybåten kommer i fiske, betyr det altså en ekstra nyhet på fiskefeltene.

Det er bruken av såkalt termoelektrisk effekt, eller Peltier–Seebeck-prinsippet – om 1800-tallsfysikere skal blandes inn. For vedovnsentusiaster kan nevnes at de populære selvdrevne ovnsviftene benytter seg av denne typen energitransformasjon.

Ulmatec sin varme-til-energi-generator.Foto: Ulmatec
Illustrasjonen til venstre viser tradisjonell forbrennings motor og energibruk til spille gjennom kjølevann og eksos. Skissen til høyre illustrerer utnyttelse av kjølevann til oppvarming og dermed store energibesparelser, og utnyttelsen av eksos energi til strøm produksjon.Foto: Ulmatec

Hvis Peltier–Seebeck-prinsippet ikke sier så mye, så er termoelektrisk energiproduksjon i klartekst å gjøre varm eksos om til elektrisk energi.

Bak det nyskapende og ressursutnyttende produktet står norske Ulmatecs datter Ulmatec Pyro i Haram i Møre og Romsdal og Tegma i Oslo.

Lærer av markedet

Høy motorbelastning gir høy varme, og kombinert med kaldt sjøvann gir dette gode forhold for å utnytte Peltier–Seebeck-prinsippet.

– Det er også en læringskurve for oss. En ting er hva folk tror om driftsprofilen, en annen ting er hva den er i reell drift. Dette påvirker utnyttelsesgraden, forteller Ulstein.

Kystens Næringsliv har tidligere skrevet om Ulmatec og hvordan satsing har bidratt til å løfte ordreboken etter en tung høst i 2022.

– Det siste året har vært brutalt frustrerende og veldig spennende og gøy. I fjor på denne tiden måtte vi permittere folk. Nå har det snudd, og vi har fått gjennombrudd med vårt systemkonsept «varme til kraft»-integrerer, som er en termoelektrisk kraftgenerator, sa Ulstein i oktober:

25 kilowatt

– Jeg leste noen artikler og noen presentasjoner, og fant ut at dette var noe jeg hadde lyst til å prøve ut, sier Hansen om teknologien som skal være velegnet for alle fartøy som produserer «en viss mengde energi gjennom skorsteinen».

Hemmelighold ble fort til et samarbeid, og enighet om at tromsrederiet skulle bli blant de første til å prøve ut.

– Hvilke besparelser ser dere for dere?

– Ulmatecs system skal kunne produsere 25 kilowatt med strøm av den eksosen som ellers ville gått til spille. Det er mange kilowatt som vi ellers hadde brukt generatoren til å produsere.

I Enova-søknaden utgjør dette 355.304 kilowattimer i året, eller 94.077 kilo CO2-ekvivalenter over samme tid.

At det er en fiskebåt som er først ut, er kanskje ikke tilfeldig. Designere og verft Kystens Næringsliv snakker med forteller gjerne at de familieeide fiskebåtrederiene gjerne våger mer enn andre.

Den tyngste prisen faller på de som stikker hodet frem, sier rederen.

– De første er alltid de dyreste. Prisene vil nok gå ned når det kommer i bruk blant flere.

Enova gull verdt

Rederiet fikk totalt 2,54 Enova-millioner for grønne løsninger om bord på «Aksel Johan». Ulstein i Ulmatec er godt fornøyd med Enova-støtten rederiet fikk – som også sikret deres løsninger om bord.

– Skal jeg være ærlig hadde det kanskje ikke skjedd uten. Dette er ny teknologi, og definitivt et kostnadsbilde som skal ned når vi får volumet opp. Det er snakk om ekstremt standardisert teknologi, sier Ulstein.

Når reder Hansen først var i gang på det grønne skiftet, var det naturlig å trekke det litt lenger. Det håper han også banken ser.

– Jeg har lyst til å prøve ting ut, og en verdensnyhet er ikke å forakte. Bankene er opptatt av bærekraft, og vi blir vel det grønneste i porteføljen deres.

– Dere fikk 2,5 millioner fra Enova. Hvor mye av de grønne løsningene dekker det?

– Enova dekker 30 til 40 prosent, mens vi dekker 60 til 70 prosent.

«Aksel Johan» er også ellers et moderne og grønt rettet fartøy, understreker Hansen, som nå har byttet ut forrige båt, «Hege Therese».

– Motoren på «Aksel Johan» er IMO Tier 3-sertifisert, og vi har renseanlegg om bord.

Volumet må opp

Nå går veien ut på fiskefeltene med flett nytt fartøy som blant annet sikter seg inn mot snøkrabbefiske.

– Sørvær på torsk, sei og hyse. Vi holder oss kystnært i starten, vi ønsker ikke å strekke til havs øyeblikkelig med såpass mye som skal testes ut for første gang.

– Fartøyet er bygget av Vestværftet i Danmark. Hva gjorde at dere endte der?

– Vi har registrert at de har en rekke bygg for fiskeflåten som har fungert. Blant annet er «Einar Erlend» en god fiskende båt og en referanse vi tok med oss.

Et annet moment er pris.

– Norske verft ble såpass dyre at det ble uaktuelt for oss.

(Copyright)
Publisert 30. May 2024, kl. 03.01Oppdatert 30. May 2024, kl. 09.28