I fjor landet norske fiskere fisk til en verdi av 28 milliarder kroner, fordelt på ulike slag til ulike formål. I utregningen for området som nå er foreslått åpnet for mineralutvinning dras det samtidig opp røslige 109.000 tonn fisk.

Velger vi en kilopris på 10 kroner, tilsvarer det 1,1 milliarder kroner fra det 592 500 kvadratkilometer store området.

I Fiskeridirektoratets høringsnotat til mineralutvinning på havbunnen brukes formuleringen «aktiviteten i utredningsområdet er veldig lav, sammenlignet med andre fiskerike områder på norsk kontinentalsokkel».

Den er med i det faglige bakteppet for utredningen.

Økning på 2,13 prosent

I sin egen rapport opererer Fiskeridirektoratet med en omsetning på drøye 1,3 milliarder kroner, fordelt på blant annet NVG-sild, makrell, hyse – og der blant annet den dyrere torsken trekker summen opp.

Denne summen tar ikke med endringer etter at norsk flåte mistet tilgang til britisk sone. Det har samtidig gitt en estimert volumøkning på 2,13 prosent, fordelt på de to årene etter at britene med brask og bram trakk seg ut av EU-unionen.

– Det foregår mye på og rundt havet akkurat nå som hver for seg får store konsekvenser, blant annet for fiskeriene. Vi vet ikke hva vi skal forholde oss til, og opplever at veien blir til mens man går, sier Mariann Frantsen.

Kystens Næringsliv har forelagt tallene for Pelagisk forening. Daglig leder Frantsen er godt kjent med nedtoningen av landingstall, som er tema for et av flere varsku i foreningens eget høringsinnspill. Hun er ikke overrasket.

Mineralutvinning på norsk sokkel vil krysse grenser og areal med norske fiskerier. Foto: Illustrasjon basert på kart fra OED/Sildelaget

Frantsen sikter til både havvindeventyret som er under oppseiling langs kysten, og til den gamle konflikten med olje- og gassindustrien.

Interesseorganisasjonen står bak ett av totalt 1062 høringssvar på «Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og utkast til beslutning om åpning av område». Her finnes både interesserte næringsaktører og miljøorganisasjoner – men også representanter for en næring som henter mat til middagsbordet og bidrar tungt i brutto nasjonalprodukt.

Knut Torgnes er avtroppende salgsdirektør i Norges sildesalgslag. Foto: Ketil Svendsen

Aldri utelukket for fiskeri

– Makrellfisket er et fiskeri som genererer milliarder i fangst og eksport, forteller Knut Torgnes til Kystens Næringsliv.

Torgnes er avtroppende salgsdirektør i Norges Sildesalgslag, som står for auksjonene av sild, makrell og kolmule. Deres egne medlemmer landet totalt og i snitt fra de to årene etter Brexit 93,3 millioner tonn fisk.

En snittpris på 10 kroner er relevant for to av hovedslagene sild og makrell, og peker nær milliarden i omsetning.

Torgnes forteller om et hav i endring.

– Det er et sammensatt bilde med blant annet gytefelt som trekker nordover. Og området har aldri vært utelukket for fiskeri, selv om det frem til Brexit har vært enklere å ta makrellen i britisk sektor, forteller han.

I årene etter Brexit er det meste av norsk makrellkvote tatt i norsk sektor. Selv om enkelte fiskerilokasjoner har hatt et høyere uttak i 2021 og 2022 enn i de to årene før Brexit, kobler ikke seniorrådgiver Kristian L. Skaar i Fiskeridiktoratet det til britisk politikk.

– Ikke indikasjoner etter Brexit

– Vi har ikke indikasjoner på at aktiviteten av norske fartøy har økt i områdene som ligger innenfor utredningsområde på grunn av Brexit, sier Skaar i en e-post til Kystens Næringsliv.

Grunnen til at direktoratet har gitt innspill frem til og med Brexit, forklarer han det slik.

– Oppdraget ble gitt til oss i januar 2021 og vi valgte å ha 2019 som nyeste år delvis på grunn av at dataene, spesielt for utenlandske fartøy i soner med norsk fiskerijurisdiksjon, ikke var tilrettelagt på dette tidspunktet i kartverktøyet vårt.

Fra makrellfiske i norsk økonomisk sone. Foto: Privat

Om Brexit sier Fiskeridirektoratets høringsnotat følgende: «Dette påvirker spesielt fiskemønsteret til den pelagiske flåten som vanligvis tar mye av makrellkvoten i britisk sone. Slike endringer har stor påvirkning på fiskemønsteret og fartøyene må søke andre områder for å fiske sin tildelte kvote».

Kystens Næringsliv har bedt olje- og energiminister Terje Aasland om kommentar på om utredningen tar hensyn til en eventuell endring etter Brexit. Også arter på klimaflukt nordover, og et mulig fremtidig fiskeri på mesopelagiske arter er med i spørsmålet til ministeren. Vi har så langt ikke fått tilbakemelding fra departementet.

– Maten kommer i andre rekke

Landingstallene fra fiskeriene har vi fått fra Norges Sildesalgslag, Surofi og Norges Råfisklag. Tallene er bekreftet av offisielle data fra Fiskeridirektoratet.

De omfatter ikke russiske fartøy og utenlandske fartøy i Smutthavet.

Frantsen i Pelagisk forening er frustrert over arealkonflikt på flere fronter og det hun kaller «et voldsomt hastverk» frem mot en mulig åpning for mineralutvinning.

For henne koker det ned til at det offentlige ikke evner å se saker i sammenheng.

– Det har tidligere vært anslått at norske fiskerier daglig fisker tilsvarende 22 millioner måltider. Det kommer for dårlig frem. Vi opplever at maten kommer i andre rekke.

Pelagisk forening taler sak for 27 fartøy fra rederier som driver fiske innen ringnot, pelagisk trål og stor kyst. Hastverk og manglende konsekvensutredning er dårlig nytt for både medlemmene og for samfunnet ellers, mener Frantsen.

Tine Larsen er advokat i Dæhlin Sand advokatfirma. Foto: Dæhlin advokatfirma

Krever uhildet bilde

– Om manglene virker inn på vedtaket, kan beslutningen kjennes ugyldig.

Tine Larsen er advokat i Dæhlin Sand advokatfirma, med miljørett som spesialfelt. Larsen snakker om generelle juridiske konsekvenser dersom en utredning skulle ha mangler, et kunnskapsgrunnlag som er feil eller rett og slett ikke godt nok.

Hun har fått med seg de mange høringsinnspillene til konsekvensutredningen, uten at hun vil uttale seg spesifikt om denne.

– Hvorvidt konsekvensutredningen er tilstrekkelig er jo til en viss grad også en skjønnsmessig vurdering, men jeg registrerer at flere mener at det mangler kunnskap, og at det ikke tas hensyn til føre var-prinsippet.

– Rapporten peker på lav aktivitet, samtidig som den forteller om over 1,3 milliarder i omsetning. Hva tenker du om det?

Larsen er tydelig på at en konsekvensutredning skal være et «saklig og nøkternt faktagrunnlag», som ikke skal argumentere for det ene eller det andre.

– I slike saker kreves det et uhildet bilde. Om en konsekvensutredning oppleves som ladet, kan det reises spørsmål om forhold er blitt klarlagt på en faktabasert måte, sier Larsen.

Bit-for-bit

For Frantsen i Pelagisk forening er bekymringen på flere plan.

– Vi syntes generelt at denne bit-for-bit tankegangen er uheldig. Det foregår mange utredninger og forslag som kan komme til å innskrenke fiskerienes tilgang til områdene, og dette bør sees i sammenheng. Jeg kan nevne havvind, CCUS, olje og gass, næringsplaner, havmiljølov og havbunnsmineraler. Alt dette bør sees i sammenheng. Flere av disse vet man ikke virkningen av. Man burde se mer helhetlig på utviklingen av havområdene.

Hun trekker frem ulike departement med parallelle løp. Og ikke bare i Norge. Summen av alt bekymrer henne og kollega Mia Høgi. Sistnevnte peker på internasjonale avtaler.

– Vi har forpliktet oss til 30 prosent vern etter Naturavtalen. Hva innebærer det? spør Høgi, som frykter at prosenten skal dekkes inn gjennom delvis vern i enkelte sektorer.

– Vi vet jo ikke noe om prosessen, verken på leting eller utvinning. Blir området dekket av slam? Hvordan påvirker dette kjemosyntesen?

Fisker Arve Myklebust ønsker et føre-var. Foto: Privat

Kunnskap og føre var

Midt under samtalen ringer fisker Arve Myklebust, og minner om at det er lite som skal til før balansen i havet forrykkes. Fra før må fiskerne selv forholde seg til et totalforbud mot bunnberørende redskap. Området fiskes derfor i hovedsak med line, reketrål og ringnot.

– Vi snakker om den største biomassen i Nord-Atlanteren, vi snakker om silden som kommer gjennom området og vi snakker om fiskelarvene som beveger seg stadig lenger nord. Det vi trenger er kunnskap og en føre – var-holdning.

I Fiskeridirektoratets høringsnotat står det blant annet at både sild og makrell sprer seg lenger vest og nord. «Den pelagiske flåten har ellers generelt sett vist stor investeringsvilje og utviklingen går mot mer effektive og lønnsomme fartøy. Dersom det viser seg at de pelagiske artene forflytter seg mer inn i utredningsområde kan det være at aktiviteten fra denne flåten vil øke i fremtiden innenfor området».

Advokat Larsen tror at enkelte av høringsinnspillene til selve konsekvensutredningen kan få følger, og ikke bare fordi tilbakemeldingene har vært rekordmange.

– Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratets innspill har klart mye å si. Noen av innspillene er av natur viktigere enn andre, og det omfatter også de ulike fiskeriorganisasjonene.

Håndteringen videre vil ha stor betydning, tror hun.

– Er det for eksempel mulig å foreta tilleggsvurderinger, utrede mer på enkelte områder? Slik jeg leser tilbakemeldingene, gir det et inntrykk av at arbeidet så langt ikke er godt nok.

Fra Fiskeridirektoratets grunnlagsrapport: Verdi av fangstuttak fordelt på år og art innenfor utredningsområdet basert på sluttseddelmetoden. Siden sluttseddelmetoden kan overestimere fisket kvantum, særlig i lokasjonene mot vestsiden av Spitsbergen, vil fangstverdien i figuren for bunnfiskartene torsk, hyse og blåkveite gjelde for områder som ikke er med i utredningsområdet. Reelt er verdien av disse artene lavere innenfor utredningsområdet enn fremstilt. Verdi i norske kroner. Foto: Fiskeridirektoratet