Detektivarbeid ga svar – 71 år etter at 79 menn forsvant sporløst

I 1952 forsvant fem fiskefartøy i Vesterisen. I oktober ble det funnet vrakdeler fra en Tromsø-skute.

Vrakfunn fra ishavsskuten Brattind.
Vrakfunn fra ishavsskuten Brattind.Foto: Privat

Nå har et tverrfaglig samarbeid identifisert fartøyet.

– At ein no har funne vraket av ei av 1952-skutene, er kort og godt ein sensasjon, sier daglig leder ved Ishavsmuseet Aarvak, Webjørn Landmark.

Et grundig detektivarbeid har vist at det er Troms-skuten «Brattind» som nå er funnet – eller i hvert fall vrakdeler fra fartøyet som den islandske tråleren «Videy» fikk i trålen, sier museet i en pressemelding.

Vrakgods som kom opp etter et trålhal.Foto: Gísli Snæbjörnsson

79 menn omkom

Katastrofen inntraff under en orkan mellom 2. og 6. april i 1952. Da forsvant fem ishavsfartøy fra Troms og Sunnmøre sporløst.

Totalt 79 menn omkom i Vesterisen, av de en mann som havnet i havet fra «Arild».

Morten Hesthammer med vrakdeler fra skuten.Foto: Privat
  • Fra Troms: «Brattind» med 14 menn, «Ringsel» med 14 menn og «Vårglimt» med 16 menn.
  • Fra Sunnmøre: «Buskø» med 20 menn og «Pels» med 14 menn.

Søk med både fly og andre fartøy var uten resultat, og 46 enker og 98 barn stod uten mann, far og et svar.

De ulike vrakdelene som ble funnet 71 år etter, har gitt flere svar, både til museet og ikke minst til de etterlatte og til rederiet. Deler av lasten om bord – selskinn som fremdeles hadde spekket på – var med på å fortelle noe både tidspunkt og om dramatikken om bord.

Brattind, slik hun fremstod før ombygging. Fartøyet var da eid av Erling Corn. Pettersen P/R, Tromsø.Foto: Ishavsmuseet
– Om sommeren spekket de skinnene før de plattet dem ned. Det var ikke så lett å avspekke skinnene i Vestisen når det var kaldt og frost, derfor plattet de skinnene med spekket på, sa forfatter og ishavsentusiast Johannes Alme til Fiskeribladet i oktober.

Der har de ligget siden båten traff havbunnen. Funnet fra 370 meters dyp viser at mannskapet klarte å snu «Brattind» og at det trolig holdt ut i et par dager før skipet sank.

Det resonnerte også i nåtiden.

Sterke følelser

– Sterke følelsar, også tårer. Det var endeleg, det var ikkje berre eit vrak. Det var eit funn av ei skute med 14 mann, som har kjempa for livet i fleire døgn. Ein kamp som er uråd for oss å skjøne, sier Alme.

Stokk med spor fra røstjern.Foto: Ishavsmuseet Aarvak

Han har vært tett på identifiseringsarbeidet, og mente tidlig at det kunne være et av fartøyene fra 1952 det var snakk om.

Identifiseringsprosessen har ikke bare krysset landegrenser, men også fagfelt. Takket være arbeid fra rederiet, islandske myndigheter og bidrag fra G C Rieber Fondene kom vrakdelene på plass ved museet. Ekspertise fra Fartøyvernsenteret i Hardanger gjennomgikk funnet, og Morten Hesthammer og Sarah Galberg Sjøgreen fant følgende:

  • Trefiberplater (huntonit) – som ikke ble produsert før etter 1932.
  • Ishud, hudplater, spant, garneringsplater, bjelker, stikkbjelker og kravell under lastelukene.
  • Av dette kunne de fastslå at luken var 1,7 x 2,4 meter.
  • Ved å legge sammen de ulike delene kunne man fastslå at skipets bredde ved luken var ca. 6,04 meter (inkludert ishud).
  • En ishudplanke av eik, med fire utsparinger for røstjern. (Feste for riggstag.)
  • Furu og byggemetode indikerte norsk/vestlandsk bygget skip. (Ref. Fartøyvernsenteret)
Vrakgods som kom opp etter et trålhal.Foto: Gísli Snæbjörnsson

Detektivarbeid

Sammenstilt med gamle linjetegninger kunne ekspertene danne seg bilde av hvilket type fartøy det var snakk om, og at det dreide seg om én av de minste båtene.

  • «Pels» ble ombygd i Norge og var litt smalere enn det som ble funnet. (Kjenningsbredde 19,7 engelske fot og tideler = 6,005m.)
  • Ishavsskuta «Brattind» lå sammen med ishavsskuta «Arild» morgenen 4. april.
  • I sjøforklaringen ble det sagt at «Brattind» sannsynligvis forliste den 4. april. Dette er også nevnt i intervjuer med andre fra «Arild». Skutebredden var likt det som ble funnet. (19,8 engelske fot og tideler = 6,035 m). Det ble i tillett funnet et skipsratt, som trolig er fra en ombygging.
  • «Ringsel» ble sagt å være nesten fullastet da orkanen i 1952 kom. Skutebredden var litt større enn det som ble funnet. (20,1 Engelske fot og tidelar = 6,126 m).
  • Av de tre skipene var det bare «Brattind» som hadde fire røstjern. Både skutebredden og fire røstjernene pekte mot «Brattind».

Treverk ga svar

Ti materialprøver sendt til dendrokronolog Andreas Kirchhefer. Han fant at tre av prøvene var furu som hadde vokst på Sør- eller Vestlandet, og som trolig var blitt hugget i vinterhalvåret mellom 1890 og 1891.
«Brattind» var bygget i 1891, i Strandebarm.
Selskinn fra lasten.Foto: Gísli Snæbjörnsson

Eikestokken med de fire utsparingene ble hugget vinterhalvåret mellom 1951 og 1952. To granrpøver var tidligst hugget mellom 1924 og 1925 – og etter 1940. Prøvene fra begynnelsen av 1950-tallet utelukket også tidligere forlis, og med lasten ombord stod både tidspunkt og formål for fartøyet klart.

Da pekte også bare ett av fartøyene seg ut. «Brattind» var funnet.

– Etter 71 år er dette første funnet fra de fem skipene som forsvant da. Dette er langt mer enn et vrakfunn, det gir etterlatte et svar og vil stå som et varig minne over katastrofen i 1952, sier Landmark.

(Copyright)
Tragedien i Vesterisen der fangstskutene «Pels», «Buskø», «Brattind», «Vårglimt» og «Ringsel» forliste, og en mann fra «Arild» gikk over bord i påskeorkanen.Foto: Kystvakten
Publisert 13. May 2024, kl. 09.28Oppdatert 13. May 2024, kl. 10.36