Dette er de nye krigsseilerne, og de er fortsatt helt uten rettigheter

Ansatte på norske passasjerskip kan bli de nye krigsseilerne om det bryter ut konflikt. Men selv etter sterkt fokus på krigsseilerne de siste årene, er ikke deres retter og plikter klarlagt i et høringsnotat fra regjeringen.

Under 2. verdenskrig hadde Norge 30.002 krigsseilere som jobbet under forferdelige forhold og stort press for å bli bombet og senket. I et nytt høringsforslag fra regjeringen klarlegges ikke rettighetene til våre nye krigsseilere.Foto: US Navy

Dag Bjørndal

Bergen

Fordi Forsvaret ikke har nok skip, vil sivile skip kreves for å frakte utstyr og personell langs kysten vår, skriver LO-bladet Fri Fagbevegelse.

– Kan jeg nekte?

Regjeringen har lagt fram et høringsnotat for en ny sivilbeskyttelseslov, som skal gjelde for sivile arbeidstakere i en krig. Her blir sjøtransport nevnt som en viktig del av kriseberedskapen, men sjøfolkene er ikke nevnt med et ord.

FriFagbevegelse har snakket med to ansatte i Color Line, som bladet skriver sannsynligvis vil bli brukt av Forsvaret, sammen med Hurtigruten.

De to etterlyser hva slags lover og regler, plikter og rettigheter som skal gjelde for dem – og er kritiske til regjeringens forslag:

– Kan jeg nekte eller er jeg tvunget til å jobbe? Hva må jeg gjøre? Hvor mye må jeg jobbe? Hvor må jeg jobbe? Får jeg krigstillegg? Hvilke rettigheter har min familie? Er det slik at regjeringen setter alt av lover og regler til side og bestemmer over meg? Skal Color Line være et frakteskip med soldater og stridsvogner? Jeg vet rett og slett ikke, og det er skremmende, sier Steinar Gundersen til FriFagbevegelse.

Under stadig trussel om bombing

Under 2. verdenskrig ble enn 30.002 norske sjøfolk tvunget ut i tjeneste for den norske handelsflåten. De aller fleste var under 30 år og bare 127 av dem var kvinner.

De seilte ofte i konvoi med militære og sivile forsyninger til en av de krigende partene og var under stadig trussel om å bli senket av fiendtlige bombefly, torpedobåter og ubåter.

Sjøfolkene risikerte fengsel dersom de gikk i land.

De ble kastet ut i krig uten å vite hvilket rettigheter og plikter de hadde.

764 norske skip gikk tapt og omkring 4000 av krigsseilere kom aldri tilbake. De som kom tilbake slet ofte med store ettervirkninger, samtidig som de ble dårlig behandlet av det norske samfunnet.

«En diger tabbe»

I ettertid har behandlingen av sjøfolkene blitt beskrevet som en stor skandale.

Filmen «Krigsseileren» beskrev problematikken tydelig og vakte stor oppsikt da den kom i 2022.

Statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justisdepartementet sier til FriFagbevegelse at det med krigsseilerhistorien friskt i minne kan framstå som «en diger tabbe» å ikke nevne sjøfolkene.

– For å forstå samtiden må vi ha med oss historien. Da må vi lytte til sjøfolkene og de må være med, sa statssekretæren da Sjømannsforbundet hadde møte om den nye sivilbeskyttelsesloven under Arendalsuka.

Sjømannsforbundet kritisk

Kurt Inge Angell, leder i Sjømannsforbundet, mener det er spesielt, særlig i lys av krigsseilere betydning i 2. verdenskrig, at sjøfolkene ikke er nevnt med et ord i høringsnotatet.

Forslaget til regjeringen innebærer også at personer mellom 18 og 72 år kan pålegges arbeidsplikt.

Angell har i et debattinnlegg i Kystens Næringsliv reagert på at forslaget åpner for å pålegge sivile arbeidsplikt i krig, og at regjeringen får fullmakt til å kunne sette samtlige regler til side uten å konsultere Stortinget.

«De vide fullmaktene til regjeringen kan bidra til å skape uklarheter. Hvis en krig skulle bryte ut, risikerer dermed regjeringen å gjenta de samme feilene som ble gjort under andre verdenskrig», skriver fagforeningslederen.

FriFagbevegelse skriver at det har kommet inn 271 svar til høringsutkastet fra Justisdepartementet.