Dette er hovedpunktene i lakseskatt-forslaget: Kutter satsen fra 40 til 35 prosent

Regjeringen kommer med endringer i forslaget sitt. Øker bunnfradraget.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterer lovforslaget for grunnrenteskatt i laksenæringen tirsdag morgen.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterer lovforslaget for grunnrenteskatt i laksenæringen tirsdag morgen.Foto: Aleksander Nordahl

Det går frem av en pressemelding fra regjeringen tirsdag morgen.

  • Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
  • Bunnfradraget økes til 70 millioner kroner. Ifølge meldingen vil det sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. I høringsnotatet var det skissert bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.

– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier Jonas Gahr Støre i pressemeldingen.

Proposisjonen blir lagt frem for Kongen i statsråd i dag. Dermed sender regjeringen forslaget over til Stortinget hvor det skal behandles i løpet av våren.

Oppretter uavhengig normprisråd

Inntekter baseres på markedsverdi på merdkanten, som selskapene selv setter for 2023. For å fastsette rett inntekt opprettes et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024.

Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.

Kommunene skal sitte igjen med mer

Ifølge meldingen skal vertskommuner og -fylker kommer bedre ut enn i dag. Det skjer ved at produksjonsavgiften økes til 90 øre per kilo, og ved at kommunesektorens andel av auksjonsinntektene økes fra 40 til 55 prosent.

For å sikre at hele havbruksregionen skal sitte igjen med mer enn i dag, foreslår regjeringen at fylkesandelen i Havbruksfondet økes fra 12,5 til 20 prosent. Ekstrabevilgninger til kommunesektoren skal sørge for at kommunesektoren samlet får halvparten av bruttoinntektene.

– Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine. Minst halvparten av inntektene som kommer inn, skal tilbake til kommunesektoren, sier finansminister Trygve Salgsvold Vedum i meldingen.

– Det er et mål for oss at de som stiller fjordene til disposisjon for oppdrettere, kommer bedre ut enn de gjør med dagens ordning, legger Vedum til.

Håpet regjeringen har lyttet til næringen

Næringen har vært svært spente på hvordan forslaget som legges frem for Stortinget vil se ut.

– Vi ser frem til at Støre og Vedum benytter seg av den gylne muligheten de har til å rette opp i mistilliten og uforutsigbarheten som prosessen frem mot skatteforslaget har skapt, uttalte administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, til Intrafish mandag kveld.

– Næringen har foreslått en løsning hvor stat og kommune får 3,8 mrd kroner, samtidig som veksten og jobbskaping fortsetter. Denne regner jeg med regjeringen viser til i morgen, la Ystmark til og minnet om tidligere utsagn fra Støre om at proposisjonen vil vise at regjeringen har lyttet til næringen.

Det gjorde statsministeren klart da han ble grillet om grunnrenteskatten i Stortingets spørretime sist onsdag.

Over 400 høringssvar kom inn i høringsrunden som ble avsluttet 4. januar. Politikerne har sagt at høringsrunden er reell, og mange har håpet på at det blir gjort endringer på det opprinnelige forslaget som regjeringen gikk ut med 28. september.

Hvor mye får staten inn?

Spørsmålet om hva som faktisk blir satsen på grunnrenteskatten har vært gjenstand for mye spekulasjoner.

Det er blitt sagt fra regjeringens side at satsen på 40 prosent har vært det viktigste og samtidig at det er provenyet på 3,65 til 3,8 milliarder kroner som skal være utgangspunktet.

Men her går ikke matematikken opp.

Forslaget om en grunnrenteskatt på 40 prosent vil gi et skatteproveny på langt over summen på 3,65-3,8 milliarder kroner, gitt dagens inntjening i næringen.

Nøyaktig hvor mye avhenger av laksepris og produksjonskostnader, men flere har anslått det til over 10 milliarder kroner. Mowi har beregnet at en grunnrenteskatt på rundt 15 prosent kan være tilstrekkelig for å få inn ønskede proveny på knapt fire milliarder kroner.

SV krever 48 prosent

Fredag ble det kjent at SV ønsker en grunnrenteskatt på 48 prosent.

– Regjeringen har tatt utgangspunkt i en sats på 40 prosent, som også Havbruksskatteutvalget foreslo, med fordi det var det samme som vannkraft. Hvis den skal harmonere, snakker vi om 48 prosent. Det er det gode grunnlag for i næringen, sa SV-leder Kari Elisabeth Kaski til DN.

Høyre sier nei

I helgen ble det også kjent at Høyre sier nei til forslaget som regjeringen presenterte i høst. Det skjedde på partiets landsmøte i Oslo.

– Høyre ønsker brede skatteforlik, men ikke for enhver pris. Personlig mener jeg et bredt forlik burde omfatte mer enn bare beskatning av havbruksnæringen g ikke minst en fjerning av den særnorske straffeskatten på norsk eierskap, sa Høyre-politiker og tidligere fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen til Intrafish lørdag.

Høyre har sagt at de ønsker å utrede en ordning basert på den færøyske modellen, og at partiet vil lage et opplegg som tar inn rundt 3,8 milliarder kroner i ekstra skatt fra havbruksnæringen.

Mindretallsforslag

Forslaget som blir lagt frem fra mindretallsregjeringen vil behøve et flertall i Stortinget for å bli vedtatt. Det blir dermed noen spennende måneder nå før saken skal til votering i Stortinget i løpet av våren.

– Et viktig spørsmål er også om regjeringen har tenkt å få frem et bredt mulig forlik eller minst mulig flertall med SV. Det vil si noe om hvordan man legger opp arbeidet etter det. Vi vet jo at de har vært ganske låst i sitt forslag, så spørsmålet er om man peke på det samme igjen eller om det blir mer fornuftig, har Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd og tidligere Høyre-politiker uttalt til Intrafish.

Berg-og-dal-bane på børsen

Grunnrenteskatten har skapt uro i finansmarkedet.

Etter at forslaget om grunnrenteskatt på havbruk ble lagt frem 28. september, falt lakseaksjene 20–30 prosent, og markedsverdier for over 50 milliarder kroner gikk tapt den dagen.

I tiden etterpå skapte ulike utspill fra politikere om hva som ble satsen på skatten ytterligere svingninger i aksjekursen.

– Jeg oppfatter at utenlandske investorer synes dette er vanskelig å henge med på, og at det fremstår spesielt og vinglete, sa aksjeanalytiker Herman Aleksander Dahl til Intrafish i

Bunnfradrag eller ikke?

I forslaget regjeringen la frem i september er det foreslått et bunnfradrag på 4.000 til 5.000 tonn. Et bunnfradrag var ikke anbefalt i utredningen fra Havbruksutvalget i 2019.

Utvalget peker på at et bunnfradrag vil gjøre at det er skattemessige motiver for å forbli liten. De mener det er feil, og til hindrer for en utvikling til større og mer effektive enheter.

– Bunnfradraget vil svekke den økonomiske effektiviteten av grunnrenteskatten og bør etter utvalgets mening ikke innføres. Dersom en ønsker at mer av grunnrenten skal bli værende i næringen, vil det være mer effektivt at skattesatsen reduseres fremfor å innføre et bunnfradrag, heter det i rapporten.

– Vil antageligvis gå til finanskomiteen

Når proposisjonen nå er klar, vil den gå via Kongen i statsråd, til presidentskapet på Stortinget, som deretter legger proposisjonen frem for en komité for videre behandling.

– Siden proposisjonen kommer fra Finansdepartementet, vil den antagelig gå til finanskomiteen, men det er opp til presidenten å avklare, sa professor i statsrett Benedikte Høgberg til Intrafish i slutten av februar.

Det vil deretter bli satt interne frister i komiteen for behandlingen av saken, hvor det antageligvis settes en frist ut i mai for å komme med en innstilling fra komiteen, fortalte Høgberg.

– Deretter vil det endelige lovforslaget legges til votering i Stortinget enten i slutten av mai eller i juni. Men hva som vedtas vil gjerne være politisk avklart allerede med innstilling fra komiteen, sa professoren.

(Copyright)
Publisert 28. March 2023, kl. 06.03Oppdatert 28. March 2023, kl. 06.42